31. desember 2010

Så er det nyttårsaften igjen. Her i huset blir det moderat feiring, og menyen blir pinnekjøtt. I morgen er det lutefisk, som kanskje er noe av det norskeste måltidet man kan tenke seg. Det kan jo passe bra, for neste helg blir det fest i Xalapa, Mexico. Helige tre kongers dag, den 6. januar er torrsdag. Festen legges til fredag eller lørdag, folk skal jo på jobb midt i uka. For oss blir det fint å treffe igjen familevenner og feire med Rosca de reyes.

Aller finest blir det å treffe Aslak som nå er 3 måneder. Selv om vi har fått mange bilder, og sett han på Skype, så blir det noe helt annet å treffes.

Navnet Aslak er et gammelt norrønt navn, og betyr: Han som gleder gudene. (Første ledd er norrønt áss, jfr. Åse; annet ledd, -leik, -lak er av samme rot som norrønt leikr: 'lek, noe som gleder Kilde: SNL)

Godt nytt år!

On the road again

I dag er det 4. desember, og jula nærmer seg med stormskritt. Noen måneder har gått siden sist jeg skrev, den 28. februar. Vi var da nettopp tilbake fra et to måneders opphold i Mexico. Vel hjemme ble det tid til påskefeiring med skiturer sammen med familie i Værdalsfjella. Sommeren brukte vi til besøk i Nord-Norge, og til lange opphold på hytta på Jøa. Her har vi bygget uthus, og her har vi hatt besøk av familie og venner.

Men nå lyser adventsstjerna i stuevinduet, og utetermometret viser -10 grader. I kjelleren ligger lutefisken klar, den skal fortæres i morgen.

Om tre uker er det jul. Vi gleder oss til feire sammen med barnebarna fra Oslo. Men i Mexico har det skjedd store ting: Den 25. september kom Aslak til verden. Selv om vi har fått bilder og fått se han med Skype, så har vi ikke møtt han enda. Men 6. januar drar vi, via Amsterdam til Mexico city, videre med buss til Puebla og Xalapa. Vi gleder oss.

Oslo

Ringen er sluttet, vi er tilbake i Oslo etter nesten to måneder. Tilbake sitter vi med mange gode minner om ei fin tid i Mexico, det meste av tida i Xalapa. Det som har vært fint er at vi har vært mye sammen med familie og venner. Når man kommer til et sted, og får være sammen med folk som bor der, blir opplevelsene mye rikere. Man ser omgivelsene gjennom deres briller, om man lærer mye mer enn om man kommer alene som turist. Dette har vi opplevd før også.

Siste dagen i Xalapa var vi oppe i 7-tida, spiste frokost og tok drosje til busstasjonen Caxa ca klokka 8. Turen til Puebla tok tre timer. Fra Tapo, Puebla, fikk vi raskt buss til flyplassen i Mexico city. Mye bagasje gjorde at vi måtte ha en bærer, og han fikk oss kjapt til innsjekking hos KLM. Vi var ute i god tid, men ventetida gikk fort i en restaurant like ved. Klokka 21.55 starta flight KL 0686 mot Amsterdam og Europa.

Ved siden av oss hadde vi hyggelig reisefølge. Ei ung dame kom og satte seg ved siden av oss. Hun fortalte at hun var mexicansk. Hvorfra da, spurte jeg. Veracruz, svarte hun, en by som heter Xalapa. Da hadde vi mye å snakke om. Hun studere musikk, og utdanner seg innenfor klassisk sang, og som en del av utdannelsen skulle hun nå til Brussel. Det viste seg at hun hadde tatt grunnskoleutdannelsen sin på Colegio Las Hayas, en privatskole i nærheten av Coatepec, så hun snakka derfor utmerket engelsk. Denne skolen besøkte jeg sist jeg var i Mexico, så her var det enda et tilbnytningspunkt.

Søndag morgen landa vi på Schiphol etter 12 timer i lufta. Klokka var nå nå blitt 15 norsk tid. Vi hadde to timer på oss til å finne gaten for avgang til Oslo, og klokka 19 var vi igjen på norsk jord.

Adios Xalapa

Gata vår heter Alberto Calderon, og vi bor i nr 57 (bildet over).

Bildet til høyre viser utsikten vi møter når vi kommer over bakketoppen og ser utover San Bruno. Det er ikke mye trafikk i gata, nesten som ei gågate å regne. Mer trafikk blir det når vi kommer ned til 28 de Augusto, der vi tar buss eller drosje.

Takk for oss, her har vi hatt det fint, og her har vi følt oss hjemme her.

Hasta pronto

Noen flere bilder på facebook.

Hasta luego

Dette er en veldig vanlig måte å si "ha det" på her. (H er stum på spansk.) Hva betyr så det? Første leddet kan vi oversette med "til, inntil", andre leddet "etterpå, senere". Hasta luego betyr derfor "til senere", eller "til vi møtes igjen". Det er en fin måte å ta avskjed på, og vi sier samtidig; Ha det fint, til vi møtes igjen.

For oss er det siste dagen i Xalapa for denne gang. To måneder har gått fort, spesielt den siste. n. Når tida går fort, betyr det at man trives. Det har vært ei fantastisk fin tid, spesielt fint har det vært å få møte familie og venner. Jeg har lært mye. Spanskferdighetene er er nok litt bedre nå enn da jeg kom, men enda: Mi español es muy porcito, det er mye igjen å lære. Jeg er blitt bedre kjent i Xalapa, det er ingen sak å ta seg fram til fots i nærområdet, og i sentrum. Om det trenges, er det bare å spørre, eller det er bare å kapre en taxi, det koster slett ikke skjorta. Xalapa er et fint sted å være, hit vil jeg tilbake.

Hasta luego Xalapa.

En rusletur til sentrum

I kveld rusla vi en tur til sentrum. Det er ikke mange kvelder igjen, så vi måtte benytte sjansen mens den er der. Været er fortsatt bra, men i morgen sier værmeldinga at det skal bli 9 grader og regn. Directora Marisa fortalte meg at alle skoler her skal holde stengt på grunn av været

Men i dag har det vært bra, 20 grader og litt sol.

På turen tok jeg dette bildet, utsikt over en del av San Bruno, bydelen der vi bor. Man kan se at det nå er overskyet og litt disig. Bildet ble tatt ca kl 6, og klokka 7 er det mørkt. Mørket kommer raskt her, og i kveld kunne vi ikke se månesigden på grunn av skydekket. Månen ligger "på ryggen" her, visste du det?:)

På vegen til byen var jeg innom er frisørsalong for en nødvendig hårklipp, best å ha det gjort før vi drar hjem. Frisøren var flink, og skulle ha 70 pesos for jobben :) I frisørsalonger prates det mye, også i Xalapa fikk jeg høre. Spanskferdighetene mine strekker ikke så veldig lang, men det går an å gjøre seg forstått. Selv om "frisørdamen" kunne litt engelsk, så i likhet med andre mexicanere var hun for sjenert til å bruke det hun hadde lært.

På den offentlige skolen får ikke elevene engelskundervisning, men på noen skoler kan de betale for å få litt ekstra språkundervisning. På private skoler lærer de engelsk, og det er bra for dem. Men på den andre siden er dette med på å sementere et klasseskille.

Frisøren fortalte at hun hadde tatt kurs i engelsk. Practicar, practicar, es importante. Man kan ikke, og må ikke tenke på at det man sier er grammatisk riktig, da stopper kommunikasjonen. Det er viktigere at man bruker det man kan, eller det man tror man kan. Da kan det bli kommunikasjon. Og da lærer man litt etter litt, poco a poco. Dette har i alle fall vært min holdning tida vi har vært her.

Kveldsturen vår førte oss etter hvert til sentrum. Det ble en tur innom basaren for å se etter gaver, og en tur til La Sopa, restauranten i El Diamante.

I morgen er det frokost klokka 10 hos Isabel og Carlos.

Boca del Rio

Det går mot slutten av oppholdet vårt i Xalapa, neste helg er vi tilbake i Norge. To måneder har gått fort, og jeg må si jeg føler meg hjemme her. De siste dagene har det vært sol og fint vær, så her har vi det bra:)

I helga var vi i Veracruz, eller rettere sagt i Boca del Rio. Byene Veracruz og Boca del Rio er helt sammenvokste, og det er vanskelig å si hvor grensen mellom dem går. Navnet Boca del Rio betyr elvemunning.

Vi hadde leid oss inn på et godt hotell ved sjøen. Via ei bru kunne vi gå over motorveien til kjøpesentret Plaza Americas. Siden vi var her for 12 år siden, har det vært store utbygginger av nye hoteller.

Lørdagen var vi invitert i barnedåp. Klokka 10 møtte vi opp i kirken til en privat seremoni, etterpå var vi invitert til frokost på et hotell. Det var veldig hyggelig å treffe igjen gamle venner.

Om ettermiddagen ble det rusletur på Mocambo beach. Søndag kveld tok vi bussen hjem til Xalapa.

Flere bilder fra Boca del Rio på Facebook.

En rolig dag i Xalapa

De siste dagene har vært rolige. Noen turer til sentrum, men mye hjemme. Været er heller ikke det beste. I dag tidlig var det 12 grader og litt regn, og slik skal det bli uka ut. Temperaturen svinger litt, men sjelden over 15 grader. Vi bruker som sagt yr.no som værvarsler, og de har vært til å stole på. Yr forteller oss også at vi Veracruz blir det opp mot 25 grader og sol i helga, så dit skal vi.

Ellers går tida fort. Om to uker er vi tilbake i Norge. Det skal bli godt å komme hjem igjen også, men jeg håper det meste av vinteren er overstått.

Besøket på Cuba gjør inntrykk, tankene går ofte dit. Akkurat nå leser jeg ei bok jeg kan anbefale. "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Boka starter med tida like før revolusjonen, og vi er hos en familie som har det bra. Etter revolusjonen forandrer tilværelsen seg for mange på Cuba. Mens det før var mat å få, blir det nå matmangel og svartebørshandel. Dette er kanskje ei "damebok", men den kan godt leses av menn. Boka er velskrevet, og språket flyter lett. Skulle jeg sammenligne den med en annen bok, måtte det være "Drageløperen". Drømmehjertet anbefales.

Dette innlegget ble påbegynt i går torsdag. I dag er det fredag, klokka nærmer seg 12 middag. For en gangs skyld virker det som yr.no har tatt litt feil. I dag er det strålende sol og blå himmel. Termometret viser nå 18 grader i skyggen, og det trenger vi etter alt regnet vi har hatt. Og mer skal det bli neste uke, ser det ut som. Vi reiser imidlertid til Veracruz i kveld, og der er det fint vær. Det betyr at det antagelig ikke kommer noe nytt her før vi er tilbake søndag kveld.

Carneval, Veracruz

Karnevalet i Veracruz er det største og viktigste i Mexico. Hvert år i begynnelsen av februar skjer det. Da har man forberedt seg i flere uker, bl.a. med å bygge tribuner på begge siden av gata, mange kilometer. Næringsliv, lag og organisasjoner deltar. Noen grupper har store tilhengere rigget med fantasifulle installasjoner. Bak på hengeren er det montert høyttalere, kanskje 20 store høytalerkabinetter, og de fleste har et stort strømagregat for å drive det hele, og egen lydmann som styrer musikken. Og "trøkk" er det:) En traktor drar gjerne ekvipasjen.

Andre grupper, også flere brazzband masjerer. Et band hadde 10 tubaer. Det er mye trommer og annen perkusjon, trompeter og tromboner også. Alle har fine antrekk. Det er populært når det kastes godterier til publikum. Coca cola og Sol er hovedsponsorer. En mann sa at det er ca 2 millioner mennesker i gatene. Politiet er veldig synlig, i gatene kjører flere politipickuper i følge, og de har gjerne 5 -7 mann bakpå.

Vi kom til Veracruz lørdag kveld. Etter innsjekking på hotellet dro vi til Zócalo. Midt på plassen spilte et orkester, det var såpass høyt at lydtrykket var ubehagelig. Vi trakk derfor nedover gata, mot plaza Malecon (samme navn som den berømte gata i Habana). Også her var det mye folk i gatene Mange var der for å selge ting, men det var også mye underholdning. På Plaza Malecon spilte et av de mest kjente salsabandene i Mexico. Det var utrolig mye folk der, men alt var fredelig.

Søndag etter frokost dro vi for å se karnevalsparaden. Det var flott, men etter 2 1/2 time var det nok for oss.

En liten videosnutt:

Noen refleksjoner etter fire dager i Habana

For meg er Cuba et annerledesland. Det er føsrste gang jeg besøker en stat der kommunismen er rådende. Jeg føler behov for å reflektere litt over det jeg har opplevd her. Det jeg kommer til å gi uttrykk for er mine meninger, og ting jeg mener å la lært under oppholdet. Andre har kanskje andre oppfatninger, og jeg er absolutt mottagelig for innspill.

For å få komme inn i Cuba må man ha ordnet visum på forhånd. Det hadde vi, så det gikk greit. Vi fløy inn fra Mexico city, på flyplassen i Habana ble alt kontrollert. Ellers er flyplassen som andre flyplasser. Transport til byen fikk vi i drosje, det kostet 25 CUC, og det er egne drosjer som har transporten til og fra flyplassen. "Jeg eier ikke bilen selv", sa sjåføren. "Det er Fidel sin bil". Han spøkte mye om Fidel, men vi var forsiktig med å kommentere. Man kan jo aldri vite.

Cuba har to forskjellige valutaer. Turistvalutaen - Pesos convertible (CUC) flyter etter det jeg har forstått med US $. 1 CUC tilsvarer derfor mellom NOK 6 og 6,50.

I tillegg har Cuba Pesos national, valutaen folk bruker. 1 peso er 1/24 av CUC ca NOK 0,24.

Folk får rasjoneringskort, og på bodegaen kan folk ta ut varer, og de koster nesten ikke noe. Men det de kan få her er lite, det går ikke an å leve av det som er på rasjoneringskortet. De må derfor skaffe seg mat og nødvendighetsartikler på andre måter. Det er derfor utstrakt svartebørshandel.

Jeg prøvde å spørre en guide om hva folk gjør. De fleste arbeider ikke, de lever av svartebørshandel. Kanskje en liten overdrivelse.

Hvor mye folk bor i Habana, spurte jeg. Svaret var: To millioner + en million politifolk. Kanskje en overdrivelse her og:)

Landet er delt inn i små områder som har sine egne revolusjonsråd. I byene kan det omfatte noen få kvartaler. Det lokale rådet følger med på hva som skjer, og man skal passe seg for ikke å komme skjevt ut.

Ingen kan eie egen bolig, den tilhører fellesskapet. Men man kan ha borett. Trenger man større bolig, kan man prøve å bytte med andre. Dette kan gjøres ganske kreativt, og folk kan inngå proformaekteskap for å få dette til.

I USA bor en stor og sterk gruppe eksilcubanere. De danner en sterk lobby, og de har stor innflytelse på politikken USA driver overfor Cuba. De sender radioprogrammer myntet på Cuba, men en kraftig støysender i Habana jammer denne. Cuba har Internettforbindelse med omverdenen, men folk får liten bandbredde. På Hotel National brukte jeg 15 minutter på å logge meg på min online mailkonto. For folk som jobber profesjonelt på nettet er hastigheten lav. IP-telefon er et fremmedord, og tale lar seg ikke overføre på nettet. Det er nesten umulig å sende bilder.

Da Castro og hans gruppe klarte å ta makta på Cuba helt på slutten av 1950-tallet, var det en helt nødvendig revolusjon. USA hadde sterke interesser i landet. Ikke bare mafiabosser fra USA brukte Cuba som fristed, også politikere med velkjente navn kom hit for å ha "a good time". USA kjøpte sukker fra Cuba, noe som var helt avgjørende for cubansk økonomi. Men da oljeraffineriene ble nasjonalisert i 1960, svarte USA med å stoppe importen av cubansk sukker, noe som førte til at bunnen falt helt ut av landets økonomi.

Castro hadde nok trodd han skulle få støtte fra USA, men nå vendte han ser til Sovjetunionen. Etter hvert fikk vi Cubakrisen og USA's embargo som har gjort livet veldig vanskelig for folk i landet.

Vi traff to menn fra USA i Habana. De hadde ikke lov til å være der, og er derfor å betrakte som lovbrytere i USA. De ga uttrykk for at nå var det på tide at embargoen ble "lifted up". Cuba ville da kunne bli et populært feriemål for folk fra USA.

Ja, kanskje det. Vil folk på Cuba få det bedre da? Noen, kanskje.

Slik som det er i dag vil det ikke fortsette bestandig. Når forandringene vil skje? Ja, si det.

Mangelen på kapital har bl.a. ført til at mesteparten av den en gang så flotte bebyggelsen i dag ligger mer eller mindre i ruiner. Restaurering, når det en gang kan skje, vil ta mange, mange tiår.

Ute på landsbygda lever folk mye enklere enn i byene. Folk her og i byene overlever ved å drive svartebørshandel og ved å fikse og trikse der det går an.

For at folk på Cuba skal få det bedre, må embargoen bort. Tida er overmoden for det. Men da må det være under et regime som har kontroll, og ikke tillater at "den sterkestes rett" råder. Er dette mulig?

Habana, dag 4 - siste dag

9 februar var siste dagen vår på Cuba. Ileana inviterte oss med for å se Iglesia de san Lazaro. Kirka ligger i utkanten av Habana, og vi la i veg med innleid skyss. Du husker nok historien fra bibelhistoria om Lasarus som ble vekket opp fra de døde. Kirka som er innviet han er et pilegrimsmål. Rundt jul kommer det tusenvis av mennesker hit for å be om helbredelse enten for seg selv, eller for famile eller venner. På sine knær kryper de mot kirka, mens de ber, og lover bot om de blir kvitt plagene sine.

Inne i kirka satte vi fra oss blomster og tente lys. Interiøret er flott. Her er alterbilder av flere helgener, blant andre Santa Lucia og Virgin de Regla. Historien om Den sorte jomfruen kan du lese bl.a her. (velg oversettelse om du ikke er stiv i spansk) Bildet til høyre.

Utenfor kirken er en kilde der det kommer opp "helbredende vann" Folk fylte opp flasker her. Også vi måtte prøve vannet. Her som ellers er det også mye børs, ikke bare katedral.

Etter kirkebesøket ble den en refersco på en liten utekafe. Litt handel ble det også. Ei flaske 3 år gammel rom kostet NOK 30, men det fantes også rom til 20.

På vegen heim stoppa vi ved et utendørsmarked. Har var det alskens frukt og gronnsaker å få kjøpt, og prisene var rimelige. Her betalte man ikke med CUC, men med pesos national - 1 peso national svarer til ca NOK 0,25. Bildene på facebook taler for seg selv.

Nå var oppholdet på Cuba over. Etter middag, drosje til flyplassen, fly til Mexico by, buss til Puebla og overnatting, hjemme i Xalapa onsdag.

Se bilder på Facebook.

Habana, dag 3

Mandagen var satt av til byvandring. Vi fikk skyss til calle Obispo - bispegata. Det er ei gågate som går ned mot sjøen gjennom gamle Habana. Selv på formiddagen var det mye folk her.

Da vi kom til enden av gata, rusla vi litt rundt. På et lite torg sto det flere hestedrosjer, og en mann dukka opp og bød på tur for 25 CUC - NOK 165. Med hest og karjollignende vogn bar det rundt i byen. Etter hver fikk vi tilbud om lengre tur, og vi avtalte tre timer for 50 CUC. En herlig måte å bevege seg på. Guiden snakka brukbart engelsk, været var fint, og vi fikk se mye av byen.

Er Habana en fin by? Ja og nei. Vi så mange flotte store bygninger og fine parker. Men i mine øyne er hele Habana preget av forfall. Hundrevis, ja kanskje tusenvis av flotte patrisierhus er nærmest i ruin. Hvorfor er det slik? Jeg tror det har med embargoen å gjøre. USA har lukket alle dører til Cuba, mangelen på kapital synes katastrofal. Rehabiliteringsmidler fra UNESCO blir bare småpenger. I husene der det før bodde en familie bor det nå fem eller seks. Dette er trist å se.

En annen ting som preger gatebildet er alle de gamle amerikanske bilene fra rundt 1940. Det er mange, man ser dem over alt. Hvorfor er det slik? Jo, Fidel liker disse bilene, fikk jeg til svar. Bilene holdes i kjørbar stand, lakken er ikke original, men flotte er de. Noen av bilene har fått diselmotorer, disse kan være fra lastebiler eller traktorer. En amcar-entusiast fra Norge ville nok fått hakeslepp her. Men sorry, det er ulovlig å eksportere disse bilene. Kostbare er de også, mer verd en nybiler - på Cuba.

På turen vår var vi innom Revolusjonsplassen der Fidel holdt sine tre timer lange taler til massene. Her er to svære veggbilder, ett av Camillo Cienfuegos (bildet til venstre) og et av Fidel.

Vi var også innom John Lennon-parken. Hvorfor John Lenon-park i Havana? Jo, Fidel liker John Lenon, han var jo antifacist. Derfor. Vi måtte gi en halv CUC til vakta som passer på at ingen stjeler brillene til John. De har blitt borte mange ganger.

Dagen ble avslutta med middag i gamle Habana med et cubansk band som spilte. Så senket mørket seg over byen.

Flere blogger om Cuba. Les også denne: Marits blogg.

Flere bilder på Facebook.

Habana, dag 2

Søndag 7. februar ble vi henta av Steinar på Hotel National. Han og familien bor et stykke fra sentrum. Kona hans er fra Habana, og de har en sønn på to og et halvt år, og vi ble snart tio og tia (onkel og tante). Gutten snakker mest spansk, men forstår mye norsk. Faren snakker norsk til han, så han blir nok tospråklig. Mange tror at det er mye vanskeligere for et barn å lære to språk samtidig, men forskning viser at det ikke er tilfelle. Unger lærer lett å skjønne hvor / når det ene språket skal brukes, og hvor det andre.

Vi hadde en fin dag her, veldig hyggelig å bli kjent med familien hans og venner som stakk innom. Vi planla at neste dag skulle vi dra ned til gamle Habana, noe vi også gjorde.

Cuba - Hotel National

Lørdag morgen fløy vi fra ciudad Mexico til Habana Cuba. Etter å ha betalt flyplassavgift i Mexico - 500 pesos - slapp vi inn i flyet. Turen tok 2 og en halv time. Flyplassen på Cuba er som andre flyplasser, men byråkratiet er i overkant. Vi måtte naturligvis vise visum og utfylte imigrasjonspapirer, og hvor vi skulle bo. Første natta var vi hadde vi rom på Hotel National. Det er et staselig hotell, der mange berømtheter har bodd før. Servicen var det ikke noe klage på, og det skulle vel bare mangle når det har fem stjerner. Hotellet ligger flott til nede ved sjøen, bare Malecon, ei bred gate med lite trafikk og en strandpromenade, skiller hotell-parken fra havet.

Lørdagskvelden samler det seg mye folk på Malecon. Her får de svalende vind fra havet. Mange kommer også hit for å feste. Utover natta hørte vi trommer og fin sang fra folkemengden, men det stilna etter midnatt.

Hotellet har en flott hage. Her er det bord og stoler, en egen bar. Serveringspersonalet løper fram og tilbake hele tida og spør om vi ønsker noe.

Lenger nede i hagen er det plen med palmer, sitteplasser og bord med utsikt mot Malecon og sjøen. Her går det riktig an å nyte tilværelsen. Jeg skrev at mange berømtheter har bodd her, men historien er langt fra bare positiv. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Etter innsjekking gikk vi ut og spiste en lett lunch på en hyggelig restaurant. Vi satt ute, for det var fint og varmt vær. Bildet til venstre er herfra. Selve restauranten er bygningsmessig i bra stand, men om du studerer bildet, ser du en bygning i neoklassisk stil som en gang har vært flott, og du ser høyhus som ikke akkurat forskjønner miljøet. Dette kommer jeg også tilbake til.

Om kvelden ble det middag på en enkel restaurant. Man drar ikke til Cuba på grunn av maten, men mett ble vi :).

Etterpå gikk vi tilbake til hotellet, og da fikk vi den store opplevelsen. I en salong spilte Group Compay Segundo, og de hadde med seg et dansepar som var meget bra. Segundo Group er en avlegger av Buena Vista Sosial Club. Jeg legger med en liten video jeg tok opp der, men du finner mye mer på YouTube

Min video:

Mange bilder på FaceBook. Hvis du ikke er min venn der, men vil se bildene, gi meg et hint:)

Mexico by - historisk sentrum

Det ble ingen Corrida i dag, alle billetter utsolgt:)

Klokka 9 i dag dro jeg sammen med Deborah til Ciudad Mexicos historiske sentrum. Vi passerte Det Latinamerikanske Tårnet, en skyskraper der det er god utsikt utover denne enorme byen med 20 millioner mennesker. Etter hvert kom vi inn Zócalo, som er det nest største offentlige torget i verden. Her ligger El Palacio Nacional, som første gang ble bygget allerede i 1523 og er vakkert dekorert med veggmalerier av Diego Rivera. Palasset var delvis kjult av store telt. Her er man i gang med å bygge et midlertidig museum i forbildelse med feiringa av 200-årsdagen for frigjøringa fra Spania. Museet blir sikker bra, men det ødelegger den flotte plassen;)

I vinkel med palasset ligger den vakre katedralen.Se bildet til høyre. Her kan du også se litt av det arkeologiske feltet der El Templo Mayor har ligget.

Like ved er det danseoppvisning. Det er Los Concheros. Navnet har de fra de ranglende som de har rundt bena. Dansen skjer i maya-tradisjon. Gjennom dansen prøver de å kvitte seg med de vonde maktene, og det gjør de ved hjelp av de fire elementene; luft, vann, jord og ild.

Se video fra dansinga:

Flere bilder på Facebook

Ciudad Mexico

I går kveld kom jeg til Mexico by. Bussen starta fra buss-stasjonen i Xalapa, Caxa, klokka 11. Den skulle ta ca 5 timer. Det tok 8 - 9 timer.

Dette viser litt av problemene denne enorme byen med 20 millioner mennesker sliter med - trafikken. Både er det så store mengder kjøretøy slik at det skapes kork som i går. I tillegg forurenser trafikken miljøet. Dette illustrer jeg med bildet til venstre. Dette bildet tok jeg i går klokka 15:15, gjennom bussvinduet. Skiltet står ved motorveien der man kjører inn i Mexico by fra Xalapa.

Det er nemlig slik at alle biler her i byen må kontrolleres hvert halvår. Og da sjekkes utslippet av forurensende gasser. Hvis utslippet holder seg innenfor grenseverdiene, får man 00 i papirene, og man kan kjøre bil i byen når man vil. Får man derimot 1, må man la bilen stå en dag. De som har gul oblat på bilen må la bilen stå mandag, de som har lyserød på tirsdag, osv. Får man derimot 11, må man i tillegg la bilen stå enten lørdag eller søndag.

Likevel er mengden av kjøretøy enormt stort. Fra skiltet på bildet og hit til Tlalnepantla hvor jeg bor hos venner, skulle bussen brukt litt over en time. Den brukte mer enn fire timer. Grunnen til trafikkproblemene sies å være det kraftige regnværet tidligere på dagen.

Bildet til høyre, også tatt fra bussen, viser det nye tårnet på den internasjonale flyplassen, Benito Juarez. Kanskje ser du også regnbuen.

Marimba

Svein og jeg var en kjapp tur en el centro i dag.

Marimbaorkestret fra i går var på plass i dag også. Jeg ba dem spille en av mine favoritter, Caballo vieja - den gamle hesten, så skulle de få 10 pesos. Resultatet kan du se og høre her, men du må ha Quicktime på datamakinen for å spille av videoen.

Vi var også innom er gatekjøkken i Juarez og spiste frokost. Det ble tacitos, som er små tortilla med litt kjøtt og grønnsaker. Godt.

Byvandring

I går gikk vi til byen, før har vi tatt drosje. I strøket der vi bor, i San Bruno, er det forholdsvis lav bebyggelse. Alle hus her er i mur og betong, og fargevalget er mye mer kreativt enn det vi er vant med. De fleste husene har flislagte golv.

Vi gikk forbi Humanidades, som er en del av Universidad Verazrusana og til Teatro del Estado. Derfra rusla vi opp Calle Villa de Camacho mot el sentro. Vi var innom en park som er mer som en botanisk hage. Her er det mange eksotiske planter og store trær, og rennende vann med fisk.

Vi fortsatte og kom inn i Park Juarez. Det er et kunstig anlagt parkområde med trær, plante, benker og handelsboder. Her er også kunstutstillinger. Park Juarez er et fint område for rekrearasjon helt i sentrum av Xalapa. Parken er en del av el Centro Historico, og en del av el Zocalo. Rett ved siden av parken ligger katedralen og Palassio Municipal. Her fra går man rett ut i hovedgata som heter Calle Enriques. Vi rusla bortover Juarez og så på folkelivet. Her var det skopussere og et marimbaorkester.

Ut fra Calle Enriques går det et lite smug som heter El Diamante. Her er det nesten alltid mye folk og mange mange handelsboder. Man kan kjøpe klær, smykke og mye rart. Her er også trørre butikke, og to gode restauranter; La Sopa og La Fonda.

Vi gikk videre nedover Enriques og ned Calle Zomora. I ei sidegate spiste vi billig middag, kosta 25 pesos. Etter maten var drakk vi kaffe og spiste ostekake i en kaffebar i Xalapeño Ilustre. Ostekakebiten kosta like mye som middagen. :)

Så var det buss hjem. Torsdag tar jeg buss til Mexico City.

Flere bilder på Facebook

Mexicansk mat

De første innbyggerne i Mexico var jegere og samlere. De jaktet på ville dyr, og fant viltvoksende planter de kunne spise. Så ble det gjort en viktig oppdagele, el MAIZ.

Dette forandret tilværelsen. Folk ble bofaste. Ved hjelp av ei enkel skrubbkvern malte de maisen til til mel. De laget ei takke, slik at de kunne steike maiskakene. Tortillaen var født. Tortilla kjenner de fleste, men vi kan beskrive den som ei potetkake. I dag kjøper man tortilla på nærbutikken, eller på en tortileria, der de blir laget i en maskin.

En annen viktig plante ble frijoles - svarte bønner. De første innbyggerne kokte dem i leirkrukker. Tortillas y frijoles ble, og er fortsatt basisen i det mexicanske kjøkken.

Wikipedia har en god artikkel. Les også; A Thumnail history of Mexican Food Hvordan lage tortilla? Den tortillaen som lages på filmen er større enn det vi kjøper, de er ca 15 cm i diameter. Når tortillaen lages for hand, er det mange som legger den på en folie mens den bakes ut. Til slutt legger man den i ei presse for å få den tynn og fin, og så stekes den på takke. Den ferdige tortillaen oppbevares i et klede, slik at den holder seg varm og ikke blir tørr.

Tortilla kan også lages av hvetemel.

Uttale av ordet: På spansk uttales dobbelt ll som norsk j eller lj. Tortilla uttales: tortidja

Bildet: Mi desayuno hoy: Tortillas, frijoles, hueves y salsa. Muy bien!

Feiring av ettårsdagen til Gerardo i Altamirano, Coatepec

Jeg har før skrevet at Svein og jeg for to uker siden var i Coatepec og besøkte Micaela og Jóse i Altamirano. Da fikk vi invitasjon til bursdag i dag 31. januar.

Jóse og Micaela har to døtre, Rosalba og Martha. Martha har familie, mannen Gerardo, Arlete som er 6 år, og lille Gerardo som ble ett år i dag.

Utenfor huset var det satt opp et partytelt. Ca 50 gjester var invitert, familie og så oss :) Feiringa foregikk hjemme hos abuela og abuelo. Huset deres er ikke så stort, så det var ganske nødvendig å kunne være ute med så mye folk. Gjestene hadde med seg gaver, og praten var livlig. Etter hvert begynte feiringa.

Flere av gjestene hadde med seg pinjataer, jeg tror det var 6 stykker i alt. Det var populært blant ungene, og noen fikk med seg store mengder godsaker. Som om ikke det var nok, delte pappa Gerardo ut poser med godterier til unger og voksne til slutt. Til oss også:)

Mamma Martha og pappa Gerardo, tok med seg lille Gerardo bak gavebordet. Det ble sunget bursdagssang. Med litt hjelp klarte ettåringen å blåse ut lyset. Etterpå ble ansiktet hans dyppe ned i kaka, og det likte han godt :)

Mat til gjestene var ordnet praktisk. På et lite isoporbrett var det lagt kaker og mat. Der var et rundstykke med frijoles (bønner) og skinke, en tamale, som er maismasse pakket inn i bananblad, liten terte, et stykke av bursdagskaka, og et beger gele.

Vi hadde koselige timer sammen med familien i Altamirano.

For 12 år siden besøkte jeg familien. Jeg kom da til å si at Rosalba måtte besøke oss i Norge. Nå ser det ut til at det skal bli virkelighet. Rosalba arbeider i dag for oljeselskapet PEMEX i Veracruz, men Norges-turen blir en ferietur. Morsomt!

Flere bilder på Facebook.

Noen refleksjoner om priser og økonomi

I kveld var jeg på nærbutikken og handla litt. Det er lørdagskveld, men kiosken er åpen til klokka 10. Handlelista var slik: 1 liter melk, 1 liter mangojuice, et brød, et par hekto skinke, en rull aluminiumfolie. Hva koster dette i Norge tro? Jeg er ikke sikker. Jeg betalte ca 75 pesos, tilsvarende 30 - 33 norske kroner.

Jeg har før skrevet at varer og tjenester her er billige for oss: En drosjetur koster 1o kr, middagsbuffet på en god restaurant kan koste 20 kr. Slik er det her.

I går kveld hadde vi besøk av Elys søster Karina, mannen Ricardo, og sønnen på 8 år. Ricardo er sivilingienør i byggebransjen. Jeg spurte han om hvor mye en bygningsarbeider kan tjene på en måned. ca 4400 pesos som svarer til ca 2000 kroner. Vi snakker da om en ufaglært mann som har lært ved å jobbe. En som er helt fersk får 100 pesos per dag.

4400 pesos per måned er ikke mye om man skal forsørge en familie. Det hjelper ikke om prisnivået er lavt i forhold til norske forhold.

Hvordan det er med arbeidledighet her har jeg ikke anelse om. Jeg har forstått at folkeregister og arbeidsstatistikker her kanskje ikke er helt oppdaterte.

Jeg har før skrevet om menn som synger på bussen for å skaffe seg noen pesos. Noen ser seg nødt til å tigge på gata. Men man ser mange flere tiggere i gatene i Oslo enn man ser her.

Selv om mange har gode jobber og fin bolig og fin bil, så er det nok mange som ikke har det fett.

Men en ting vil jeg si; Xalapa synes å være en trygg by. Jeg har ferdes ute dag og kveld, og har aldri opplevd noe ubehagelig. Men jeg har møtt mange hyggelige mennesker.

Trafikk og offentlig transport i Xalapa

Mexico har et svært godt utbygd system med langtransportbusser. Det er busser med svært god standard. Bagasjen må man sjekke inn, og du må oppbevare kvitteringen for å få bagasjen tilbake. Her er det også sikkerhetskontroll.

I Xalapa er det også bybusser som går ofte til alle deler av byen. Bybussene har en annen standard. Det er "arbeidshester" som tar deg fram dit du skal for en billig penge. Om vi skal til sentrum, kan vi gå ned til San Bruno og ta en buss, og det koster 7 pesos, ca 3 kroner. Om vi ikke er helt sikker på hvor vi skal av, kan vi spørre sjåføren, eller andre passasjerer. Det er alltid hjelp å få.

På bildet ser du trafikken en ettermiddag bortover calle Enriques forbi Parque Juárez.

Et annet alternativ er drosjer. Drosje til sentrum koster 20 - 25 pesos, og det er enkelt å få drosje. I denne byen med ca 650 000 mennesker er det mellom 3 - 3500 drosjer. Ringer vi etter en radiotaxi er det et tillegg på 5 pesos. Drosjesjåførene er alltid hyggelige og hjelpsomme, ofte ganske pratsomme. Og det er sikkert. Alle drosjebilene er av merket Nissan.

Gartebildet i Xalapa har forandra seg mye på de 12 årene siden vi var her sist. Bilparken er en helt annen, og det er overvekt av moderne og fine biler. Den gang var det veldig mange folkevognbobler som gikk som taxi. Ofte var passasjersetet foran på høyre side fjernet. Disse bilene er nå helt borte.

I gatene, spesielt i sentrum er trafikken ganske tett. I gata vår, Alberto Calderon, er det lite trafikk. Vi kan rusle i gata ned mot San Bruno. Men når vi kommer dit, er det mye trafikk. I sentrum er det mange enveiskjørte gater, og det er ofte tre felt. Andre store gater, som Ruiz Cortines, som går gjennom hele byen, har midtskille. Rundkjøringer er også vanlig.

Mye av trafikken er lysregulert. Men veldig mange steder er det manuell dirigering. Trafikkpoliti og trafikkbetjenter stå midt i kryssene, ved hjelp av fløyte og handsignal får de trafikken til å flyte, og skaper større sikkerhet både for de som kjører eller går. Syklister har jeg nesten ikke sett her.

Her er et brukbart interaktivt kart over Xalapa.'

Flere bilder på Facebook.

La dentista

Tannlegen min heter Oralia León, og hun er spesialist på rotfylling. I dag satt jeg tre timer i tannlegestolen, og da blir man jo ganske medtatt. Jeg kan ikke vurdere den faglige kvaliteten på arbeidet, men folk skryter. Og det virker veldig skikkelig. Tannlegekontoret er litt enklere utstyrt enn et tilsvarende norsk, men så langt jeg skjønner brukes samme metodene som i Norge. Som sagt, var jeg medtatt etter tre timer, men Oralia gjorde jobben så behagelig for meg som mulig. Litt språkvansker var det, men det gikk bra. Den tannlegen liker jeg :P

I Xalapa er et lett å få tannlegetime. Time kan man få på¨dagen, eller dagen etter. Og tannlegene har romslig med tid. Jeg spurte i dag om det var mange tannleger, eller om folk gikk lite til tannlege. Det er mange, sa Oralia. Men det er få spesialister. I mitt tilfelle skal jeg få krone på et par tenner, og det skal Ernesto, en annen tannlege gjøre. Krone er hans spesialfelt. Og prisen er det ikke noe å si på. Jeg gjorde et overslag, og kom til at det koster femteparten av det tilsvarende behandlig koster i Norge.

Tannlege i Mexico anbefales!

I kveld har Svein og jeg vært på kino og sett AVATAR i 3D.

Fantastisk film!

Escuela Primaria Josefa Ortiz Dominguez

I dag 27. januar var Sigrun og jeg invitert på besøk til Marisas skole der hun er rektor, Escuela Primaria Josefa Ortiz Dominguez. Skolen ligger i sentrum av Xalapa. Skolen er kalt opp etter Josefa Ortiz Dominguez som samarbeidet mye med Miguel Hidalgo under frigjøringskrigen først på 1800-tallet, og de kjempet for selvstendighet etter å ha vært under Spania i 300 år.

Skolen har 480 elever og 18 lærere, samt kontorpersonale. Det er til sammen 18 klasser, og elevtallet kan være fra 25 opp mot 40 i hver klasse, og elevene er fra 5 til 12 år gamle.

Skolebarn i Mexico bruker skoleuniform. Det er en bra ting. Skoleuniformen visker ut en del av forskjellene mellom dem som har mye, og de som ikke har det.

Hver mandag morgen arrangerer alle skoler i Mexico en flaggseremoni, en "bandera". Sist mandag ble den utsatt til i dag på grunn av dårlig vær. Elevene står da oppstilt i skolegården, og en gruppe av de eldste elevene marsjerer fram med flagget. Alle skal stå, og det vises respekt for flagget. Så synges nasjonalsangen.

Jeg har tidligere vært med på flere flaggseremonier, og er en fin ting. Flaggseremonien er er en anledning til å samle alle elever og ansatte på skolen. Her gies det forskjellig informasjon, og det kan være underholdning eller framføringer. I dag framførte klasse 6 A sitt miniprosjekt om Norge. Hver elev hadde en tekstbit. Noen var kledd ut som troll, og de hadde et stort norsk flagg, og en plakat med det norske riksvåpenet.

Etter at seremonien var over, ble vi med i klasserommet til disse elevene. Klassen består av 27 elever. Klasserommet er forholdsvis lite, pultene er en stol med hylle under og en liten skriveplate festet til stolen litt på siden. Denne timen hadde klassen historie, og temaet "før-spansk" historie.

I klasserommene til de eldste elevene var det videoprosjektør, og læreren viste korte filmsnutter som ble kommentert etter hvert. Alt ble styrt fra læreren sin datamaskin. Dette virket veldig bra. I begynnelsen av timen måtte elevene snu pultene slik at de kunne se lerretet. Dette gikk rolig og pent for seg. Til slutt var det gruppearbeid der elevene skulle sette opp oversikter om de som var gjennomgått. Her hadde de læreboka å støtte seg til også. Elevene jobba godt hele timen.

Etterpå spiste vi en hyggelig frokost sammen med "la Directora" og noen til.

Flere bilder ligger på facebook.

Dagen i dag

I dag har vi hatt en rolig dag. Det fine været har tatt pause, i dag er det 15 grader og litt yr. Si ikke noe stygt om yr.no, værmeldinga derfra stemmer veldig bra. Utover i uka skal det bli vekslende, men temperatur opp til 18 grader, og det er ikke så verst. Du kan selv bruke lenka på yr og se.

Klokka nærmer seg nå 19, Sigrun sitter med spansk, Ely jobber, Svein besøker en venn, og jeg er nettopp tilbake fra tannlegen. Rotfylling må vite:) To timer i stolen kosta meg 1500 pesos (600 kroner) Tannlegen virker flink og veldig behagelig. Jeg skal tilbake torsdag, det gjelder å få gjort unna mest mulig slikt mens vi er her.

I kveld får vi kanskje besøk av Polo jr. fra Coatepec. Han er venn av Svein. Ellers kommer kanskje Marisa, la direktora - rektor på en skole her. Henne kjenner jeg godt fra før. Onsdag morgen er Sigrun og jeg invitert til skolen hennes, og hun planlegger et eller annet for oss. Spennende!

Noen ord om det historiske stoffet jeg har skrevet litt om. I går hadde jeg en prat med Diana mens vi var i Coatepec. Hun har doktorgrad i antropologi og underviser på Humanidades (Universidad Veracruzana), og hun har en vitenskapelig tilnærming til stoffet. Diana sier hun er stolt av sine aztec-forfedre:) Hun sier at Hernan Cortes kunne ha bytta hester i Xalapa, men det er egentlig mer et sagn. Det er ikke noe skriftlig belegg for at det skjedde, men det "smaker" litt godt å tenke at det har skjedd. At han dro fra Veracruz og til Mexico by er imidlertid et faktum. Så får man tro hva man vil.

Grilling i Coatepec

Elizabeth har ei venninne som heter Diana. Diana bor i Coatepec i huset til faren sin sammen med mannen sin som heter Carlos, en liten sønn som heter Bruno, og faren sin som heter Polo. Polo har en eiendom uten for byen, en liten Ranchito, og dit var vi fire buden på grilling i dag. Her hadde vi en fantastisk fin dag med god mexicansk grillmat.

Mannen til Diana har en sønn fra tidligere som også heter Carlos. Carlito er nå 23, for 12 år siden var han 11 år, og da gikk han på Escuela Primaria Rebsamen, der jeg var på besøk. Det morsomme er at han gikk i den klassen der jeg var mest på besøk, og han husker godt at jeg var der. Og jeg husker han. Morsomt.

Noen flere bilder på facebook (Til dem som er mine venner:)

Xico, og cascada de Texolo

Vi har hatt nok en dag med strålende vær, temperatur opp under 30 grader. For i dag hadde vi planlagt tur til fossen i nærheten av Xico sammen med noen fra Elys familie.

Xico ligger 19 km fra Xalapa, og turen gikk med buss. Sammen med oss fire var mor til Ely, Charro, tante Lupe og sønnen hennes Oscar.

Vi gikk av bussen ved kirka i Xico, den er innviet til Maria Magdalena, og hver sommer er det en festival der folk går i prosesjon, først i prosesjonen en figur - tredimensjonalt bilde - av Maria Magdalene. Dette har jeg vært med på for 12 år siden. Bak kirka ligger plaza de torros hvor det arrangeres corida de toros - tyrefekting - i juli måned.

Vi rusla fra kirka og nedover hovedgata. På vegen var vi innom mange små butikker. Ved enden av gata var det tre kilometer igjen til fossen, her brukte vi drosje.

Fossen ligger i en liten canyon, og for å komme til fossen må man gå mange trapper og stier. Det var mange andre som var i samme ærend som oss - det er jo lørdag og fridag for noen. Langs stien var det mange steder mulighet til å få kjøpt drikke og litt av hver annet. Jeg kjøpte en rosario laget av kaffebønner.

Om du vil se noen flere bilder fra i dag, har jeg lagt ut noen i et album på facebook.

Paso de Cortés

Da Hernan Cortes hadde fått friske hester i Xalapa, fortsatte han ferden mot aztekernes hovedstad Tenochtitlan. Ikke veldig langt fra Xalapa måtte han gjennom et pass mellom to høye fjell: Pico de Orisaba og Cofre de Perote Passet der Cortes reiste kalles "Paso de Cortes"

I klarvær ser vi begge fjellene fra gata der vi bor, og i dag har vi hatt varmt klart vær, opp mot 30 grader. Til venstre på bildet ser du Pico som er vel 5600 m høy, til høyre Perote som er ca 4300 m høy, begge med snø på toppene.

Da

Da Hernan Corters hadde fått friske hester, fortsatte han ferden mot