Noen refleksjoner om priser og økonomi

I kveld var jeg på nærbutikken og handla litt. Det er lørdagskveld, men kiosken er åpen til klokka 10. Handlelista var slik: 1 liter melk, 1 liter mangojuice, et brød, et par hekto skinke, en rull aluminiumfolie. Hva koster dette i Norge tro? Jeg er ikke sikker. Jeg betalte ca 75 pesos, tilsvarende 30 - 33 norske kroner.

Jeg har før skrevet at varer og tjenester her er billige for oss: En drosjetur koster 1o kr, middagsbuffet på en god restaurant kan koste 20 kr. Slik er det her.

I går kveld hadde vi besøk av Elys søster Karina, mannen Ricardo, og sønnen på 8 år. Ricardo er sivilingienør i byggebransjen. Jeg spurte han om hvor mye en bygningsarbeider kan tjene på en måned. ca 4400 pesos som svarer til ca 2000 kroner. Vi snakker da om en ufaglært mann som har lært ved å jobbe. En som er helt fersk får 100 pesos per dag.

4400 pesos per måned er ikke mye om man skal forsørge en familie. Det hjelper ikke om prisnivået er lavt i forhold til norske forhold.

Hvordan det er med arbeidledighet her har jeg ikke anelse om. Jeg har forstått at folkeregister og arbeidsstatistikker her kanskje ikke er helt oppdaterte.

Jeg har før skrevet om menn som synger på bussen for å skaffe seg noen pesos. Noen ser seg nødt til å tigge på gata. Men man ser mange flere tiggere i gatene i Oslo enn man ser her.

Selv om mange har gode jobber og fin bolig og fin bil, så er det nok mange som ikke har det fett.

Men en ting vil jeg si; Xalapa synes å være en trygg by. Jeg har ferdes ute dag og kveld, og har aldri opplevd noe ubehagelig. Men jeg har møtt mange hyggelige mennesker.