De dødes dag

I dag er det 2. november, og den viktigste dagen i denne feiringa som kalles Dia de Muertos. I dag tar folk seg fri fra arbeidet. I ettermiddag er mange butikker stengt, og i gata ser man folk som er pent kledd og på veg til kirkegården. Her minnes man sine døde. Man har med mat og drikke, det skal de døde ikke mangle.

Rundt i hjemmene og ute i byen er det dekorasjoner. Her finner man symboler som representerer døden.

I buegangene ved guvernørens palass har flere organisasjoner laget sine utstillinger. En ting som nok virker fremmed på oss er bruken av dødningehoder og skjeletter. Det brukes ute og hjemme. Jeg så ei mor med datter på 10 år ute i byen i går. Jentungen hadde en dress med skjelett på forsida.

Ellers har det vært en rekke arrangementer i byen. Det har vært omvisning på den gamle kirkegården - Panteon - de guider fortalte om de gamle slektene i byen, og om forskjellige gravminner.

Et viktig innslag i alle dekorasjonene er de gule blomstene - Flores de Dia de Muertos.

Noen få bilder fra feiringa finner du på facebook

Campasuchitl

Denne ringblomsten ser jeg nå ofte på gata. Den kalles

Campasuchitl, eller flor de Muertos (De dødes blomst). Navnet kommer fra aztekernes språk, nahuatl, og betyr tjue blomster, med henvisning til de mange krombladene. Cempoa betyr tjue, og xochitl betyr blomst.

Se bilde av blomsterenga

Vil du se typiske bilder i forbindelse med de dødes dag, følg denne lenka

En lite refleksjon om pengers verdi

Jeg var nettopp nedi i gata og kjøpte de tomatene og mandarinene du ser på bildet. Jeg vet ikke hvor mye dette veier, men jeg vet prisen. Til sammen betalte jeg 11 pesos, noe som skulle tilsvare 4 norske kroner.

Hva frukten ville koste i Norge aner jeg ikke. Og samme kan det være. Men det er klart at det er behagelig for oss som kan ta med våre penger når vi skal på handel.

Nå er det jo slik at går man på et kjøpesenter, så er antagelig ting dyrere. Skal man kjøpe kapitalvarer, så finnes det økonomi-utgaver. For en måned siden kjøpte vi er nytt blandebatteri til kjøkkenet. Det kostet ca 800 pesos, men man kunne få en økonomimodell for det halve.

NOK 1 = ca 2,4 pesos.

Jeg forsøkte en gang å fortelle en drosjesjåfør hva den turen han tok 25 pesos for ville ha kostet i Norge. Det ga meg den lærdommen at økonomi er en ganske komplisert materie.

Litt pussig er det å tenke på at om drosjesjåføren forlanger 35 pesos for turen, og jeg vet den skulle kostet 25 -, eller max 30 pesos, så protesterer jeg. Det er greit å krangle på to kroner:)

Perros

I Mexico er det mange hunder. Det er det også i Xalapa, det er det også i gata der vi bor. Det kan se ut som at mange hunder går for lut og kaldt vann. I alle fall er det mange hunder som lever på gata. De er nok mer eller mindre overlatt til seg selv. Men de er rolige. Jeg er aldri engstelig for å gå forbi en stor hund som ligger på fortauet, den gjør deg ikke noe. Klart det kan være rabies, men jeg har aldri hørt noe om det her.

Mange har hunder som vakthunder. De kan være gode varslere. Noen hunder lever livet sitt på et flatt tak, og deres oppgave er å si fra.

I Norge sier vi at det finnes ikke dumme hunder, bare dumme hundeeiere. Jeg vet ikke om dette ordtaket er kjent her:)

Den ene naboen vår ha fem hunder. Tre av dem går sammen, to er i et avgrenset område for seg. Det som er problemet er at disse tre holder et leve uten like. Værst er den svarte satan på bildet. Bare vi viser oss ute, setter den igang, og den får med seg de to andre. Dette står på mer og mindre hele dagen.

Jeg tenker av og til på hva som hadde skjedd i Norge hvis hunden fikk lov å søyte på samme måten. Vel, men dette er Mexico:) Folk tenker nok annerledes. Men det får meg til å tenke stygge tanker noen ganger:)

Día de los Muertos

De dødes dag nærmer seg. Dia de los muertos heter det på spansk, og starter 31. oktober og varer til 2. november. Butikker og markeder har stort utvalg av figurer, masker, klær, godterier osv. som er beregnet på disse dagene. I husene pynter man blant annet med figurer med dødningehoder, og denne pyntingen er like viktig som å pynte til jul.

Mer om dette senere.

På bildet ser du i tillegg til vanlige figurer, blomster, frukt og vann. De døde skal ikke mangel mat og drikke.

Oppvasken

Så er morgenoppvasken gjort. Klokka er 10.30, i Norge 17.30, så det var vel på tide:) Oppvasken her foregår ikke riktig som i Norge, dvs slik jeg lærte av mamma: Glass og bestikk først - de er minst tilsmusset:)

Her vasker vi opp under rennende vann. Da er det ikke så viktig hva som blir vasket først. Kanskje går det litt mer vann enn i når jeg vasker opp hjemme, det har jeg ikke målt. Vannet kommer fra ei sisterne på taket. Varmtvannet kommer fra en gjennomstrømmings-varmer, der en gassflamme tenner automatisk når man åpner varmtvaqnnskranen. Varmtvannet tar derfor ikke slutt.

Så når man skal vaske opp, er det bare å åpne kranen og vente litt til det varme vannet kommer. Så bruker man børste, klut, svamp - hva som helst - som hjemme. Når glasset er vasker, skyller man det under vannstrålen, og setter det til tørk. Hygienisk og greit.

Skoleuniform

Skoleuniform er har jeg sansen for. Jeg er ikke i tvil om at det er positivt i et land som Mexico. Uniformen kan bestå av bukse / skjørt i en bestemt farge, samt genser eller vest. Så er det kanskje bestemmelser om skjorte, strømper og sko.

I Mexico er det store forskjeller på folk. I mange heimer strever de for å ha mat på bordet hver dag. Da er det greit med skoleuniformen, da vet de hva ungene skal ha på seg. Uniformen visker ut sosiale forskjeller og er meg på å motvirke uønsket adferd, som mobbing. Den skaper også et fellesskap der alle elevene på skolen er ens kledd. Jeg har sett skoleuniformer som er stoppet og reparert på andre måter, men dog...

Den offentlige skolen i Mexico bra. Det kan godt være 40 elever i klassen, men klimaet i klasserommet skiller seg ikke så mye fra et norsk klasserom. En ting som er forskjellig fra Norge er at de ikke har fremmedspråk. Det betyr at storparten av befolkningen i dette landet ikke snakker engelsk.

Men det finnes private skoler. Velstående heimer kan sende ungene sine dit. En slik skole er Colegio las Hayas. Familiene må betale det det koster. Elevene her lærer engelsk, perfekt. Skolen har godt utstyr, rikelig areal rundt skolen, og ledelsen kan plukke de lærerne de ønsker.

Dette systemet er med på å opprettholde et klasseskille. Å lære seg et nytt språk tar tid. Det betyr at de fleste som har vært elever i den offentlige skolen er utelukket fra den delen av arbeidsmarkedet der det er bruk for engelskkunnskaper.

På universitetet derimot skaper dette ikke problemer. Spansk er et "stort" språk, og det meste av litteraturen finnes på spansk. Studentene trenger derfor ikke å beherske engelsk. Det er vanlig å treffe høyt utdannede personer som bare snakker spansk.

Skal du på besøk til Mexico er det en fordel, men ingen forutsetning at du snakker litt spansk:)

Tilbake i Xalapa

Vi er tilbake i Xalapa igjen, tilbake til hverdagen. I Veracruz bodde vi på hotell, i nærheten av et stor kjøpesenter -Plaza Americas. Her bor vi mer som i en småby, i utkanten av Xalapa. Xalapa er den måten å skrive bynavnet på som er mest mexicansk - for å si det slik. Uttalen er tilnærmet halapa. Vi ser også navnet på byen skrevet slik. Jalapa. Dette er den spanske skrivemåten, og uttalen er den samme.

I Norge kan vi kjøpe en chili som heter Chili Jallapeño. Det skal uttales ... halapenjo. En halapeño er en mann fra Xalapa, ei kvinne fra Xalapa blir da ona xalapeña.

Veracruz

Så er vi tilbake i Veracruz. Vi kom med buss fra Xalapa i går. Turen tar halvannen time, og vi forflytter oss fra 1400 m over havet ned til kysten. Mens temperaturen i Xalapa kunne være 20 grader C, er det her ca 10 grader varmere.

Vi bor på hotell Mocambo i Boca del Rio, noen kilometer fra el sentro, Veracruz. Jeg skulle så gjerne vært en tur i sentrum, spesielt på zocalo. Der er det fortausrestauranter og mye folkeliv, ofte flere marimba-orkestre.

Men det blir nok ingen tur til sentrum denne gangen. Derimot har jeg vært innom Toes & Fingers på Plaza Americas og fått en herlig fotpleie.

Er Veracruz en sikker by? spurte jeg fotpleier David. No, sa han. Det er mange drap her, og det er folk fra narlotikakartellene som dreper hverandre. For to - tre uker siden ble 35 lik kastet ut på motorveien fra biler her i Boca del Rio. Lite hyggelig at det er blitt slik. Det virker som det er blitt mer vold i løpet av siste året.

Vi er ikke helt fri dette i Xalapa også. Den gamle handelsruta fra Puerto Veracruz til ciudad Mexico går gjennom Xalapa og Puebla. Vi må regne med at en god del av narkotrafikken benytter samme ruta i dag.

Vi skal nyte noen timer til her på hotellet og på stranda like ved, før vi tar bussen tilbake til Xalapa i kveld.

Aloe Vera og Kolibri

Mens europeiske damer bruker store penger på å kjøpe kremer med Aloe Vera, så har vi denne sukulente veksten rett utenfor kjøkkendøra.

Plantesafta skal ha positiv virkning på flere slags plager, alt fra kviser og brannsår til psoriasis. Ca halvannen meter høy er denne kaktuslignende planten, og som du kan se av bildet har den store, flotte blomster.

Her finnes det nektar, og det er kolibrien fullt klar over. Med sine 5 cm og vekt på under 2 gram, er den verdens minste fugl.

Det finnes over 350 forskjellige arter kolibri, de fleste i Amerika. Hvilken art som er her aner jeg ikke. Jeg har sett den flere ganger, men det er vanskelig å få tatt bilde av den. Plutselig er den der. Den står stille i lufta mens den forsyner seg av nektar. Vingene går fort, fort. og det lange nebbet er godt egnet til å få tak i nektar i bunnen av blomsten. Tunga til fuglen er formet som er langt tynt rør, så den har spesialutstyr for å hente ut nektar. Brått har den flyttet seg til en ny blomst, og plutselig er den borte.

Aloe Vera har vært brukt i forskjellige kulturer opp gjennom tidene. Planten tilhører liljefamilien der den danner en egen undergruppe. Dette og mye mer kan man lese i en artikkel på nettsida til FOREVER, som tar for seg hudpleie.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har vel svært få hørt om her i Mexico. Det kunne være fristende å kommentere angrepene på den norske loven fra politikerhold i det siste, men det skal jeg la være i denne omgang.

Jeg har før nevnt myten om den late mexicaner som sitter og sover på fortauet, men sombreroen ned i ansiktet. Glem det, det ser du bare i tegneserier. Det kan stemme at mange har et par timer fri i løpet av dagen, men da skal de på jobb igjen etterpå. 12 timers arbeidsdag sju dager i uka er vanlig.

Jeg har før skrevet om drosjene og fortalt om sjåføren som sa: Ikke arbeid, ingen penger, ingen mat. Nå kan det nok hende at sjåfører lønnes forskjellig, og noen har sin egen bil. En vanlig måte å lønne drosjesjåfører på er at de første 250 pesos de kjører inn en dag må de gi til drosjeeier. En drosjetur på 15-20 minutter koster her i Xalapa ca 25 pesos. Så går det kanskje 200 pesos til bensin (bensin koster i underkant av 5 norske kroner per liter) Så, etter å ha kjørt inn 4-500 pesos begynner sjåføren å tjene penger. Da er det kanskje langt utpå ettermiddagen. Han må derfor jobbe til midnatt for å skaffe penger til mat og klær for seg og familien sin

Møte med mexicansk helsevesen

Jeg burde kanskje heller si: Møte med det private helsevesen i Mexico. Sist lørdag opplevde jeg noe uventet: Plutselig var det som om det drev røyk foran høyre øyet. Etter ei stund ga det seg litt,men det var tydelig en kraftig synsforstyrrelse. Søndagen konnsulterte jeg en allmennlege på et privat sykehus, og han bekreftet at det var noe i øyet som ikke skulle være der. Mandag ble det besøk hos øyenlege der øyet ble grundig undersøkt. Hun så noe hun beskrev som et lite egg inne i glasslegemet, og det kunne være en parasitt. Ultralydundersøkelse i dag onsdag bekreftet langt på veg dette, men i morgen skal jeg ta blodprøve, og lørdag skal jeg til en retina-spesialist som skal stille endelig diagnose.

Det jeg har opplevd så langt er veldig bra. Det som er bemerkelsesverdig at det er mulig å få time hos spesialist svært kjapt, i motsetning til i Norge. i løpet av tre dager har jeg hatt to besøk hos øyelege, og et besøk på en øyelaserklinikk, for å bli ultralydundersøkt. Kontakten ble oppretta via telefon hjemmefra, uten noe byråkrati. Og det virker. Så langt har det kostet meg 1600 pesos, ca NOK 700. For meg er det ikke dyrt, spesielt når jeg regner med at reiseforsikringa dekker dette. For en drosjesjåfør her med daglønn på 500 pesos, er det nok litt annerledes.

Morgen

Det er morgen i Eusebio Dominguez. Det er navnet på den gatestumpen der vi bor. Gata ligge like utenfor Xalapa i et område (collonia) som heter Guadalupe Victoria.

Klokka er 0900, og sola har fått godt tak. Men vi er ei en regntidperiode, så det kan godt hende det blir tordenvær og regn igjen i kveld. I alle fall hvis vi skal tro på yr.no. Men det er helst kvelden og natta det regner, og da kan det komme skikkelige tordenskrall.

Aslak har fått grøt-frokosten sin, og farfar har spist tortillas med bønnestuing, eggerøre og chillie. Herlig! Ten buen dia!

Los Zetas

Los Zetas er her, men vi ser dem ikke. Men vi vet de er her. Det går en del rykter, og rykter er farlige. I verste fall kan de destabilisere et samfunn. For ei ukes tid siden gikk det rykter om at man forventet angrep på skoler. Foreldre fikk panikk og hentet heim ugene sine.
Et annet rykte går ut på at narkotikakartellet har vervet en del drosjesjåfører som så skal melde til dem når de ser politikontroller. Dette ryktet er det antagelig noe i, dessverre.
Jeg har forstått det slik at det er de militæret som har ansvaret for å aksjonere mot kartellene. På vei hjem fra byen i dag så vi først to biler med soldater i fullt kamputstyr - med maskingevær i anlegg. Like etter så vi to biler til. Drosjesjåføren sa at vi burde ikke ta bilder, militæret er ganske stresset. Han bekreftet også ryktet om at drosjene kan være vervet som meldere.
Var Los Zetas i nærheten, det vet vi ikke. Kanskje var det bare øvelse.
Det synes som det er mer politi i gaten nå. Det kjører rundt i pickupene sine, men de "lett" bemannet. De kan ha seks mann på platten, men det er sjelden å¨se flere enn to. Det tolker jeg positivt.
At kartellene er her er helt klart. Vi tror ikke de representerer noen farer for oss. Livet i byen går som vanlig, og vi er ikke redde for å dra på bytur.

Ei uke har gått

Datoen i dag er 29. september, og vi har vært her i Xalapa ei uke. Tirsdag 20. september fløy vi fra Værnes om ettermiddagen til Amsterdam. Dagen etter ble det tid til en rusletur i bysentrum, før vi måtte være på plass på Schiphol klokka 12. Vi hadde lyst å besøke Anne Frank-huset, men det ligger for langt fra jernbanestasjonen, så det må bli en annen gang, Vi fikk et lite inntrykk av denne byen med de mange kanalene og sitt spesielle miljø. Wikipedia har en utmerket artikkel om byen, les om du er interessert. Noen bilder herfra på Facebook.

Omsider var vi ombord i flyet, en Boeing 747-400 Jumbojet. 12 timer tar turen Fra Amsterdam til Mexico city. Jeg hadde utstyrt meg med lydbok - Ann Magritt - så turen gikk greit. Da vi landa hadde vi allerede fylt ut de obligatoriske migrasjonspapirene, og politiet er hyggelige og effektive, så vi var fort gjennom. Det gikk kjapt gjennom tollen også. Her må man trykke på den obligatoriske knappen. Får du rødt lys må du åpne, men vi fikk grønt:)

Så var det å komme seg til bussen som tok oss til Puebla. Her overnattet vi til torsdag, da vi tok ny buss til Xalapa.

10.september 2011

I dag er det lørdag 10. september. I morgen er det 10 år siden terroranslaget mot twin towers i New York. Det er et slags jubileum, og vi husker godt det som skjedde for 10 år siden. Her hjemme har vi nettopp hatt sprengingen i regjeringskvartalet og drapene på Utøya. Det ingen av oss trodde skulle skje, skjedde.

Forrige innlegget skrev jeg 14. februar i år, den dagen mamma døde. Vi var i Mexico, og vi reiste heim som planlagt - og rett til begravelsen. Mamma var 93 år gammel. Hun hadde levd et langt liv, og vi skal være takknemlig som fikk ha henne hos oss så lenge. Mamma har alltid vært der, men nå er hun ikke her lenger. De siste årene har jeg snakket med henne på telefonen daglig, også fra Mexico. Det hender fortsatt at jeg tenker, jeg skal ringe mamma. Men så tar jeg meg i at det kan jeg ikke. Jeg snakka med henne to dager før hun døde, da visste jeg ikke at det var siste gangen. Det er bra vi ikke vet alt som skal skje foran oss.

25. september blir Aslak ett år, og vi har tenkt å feire dagen sammen med han. I Mexico er ettårsdagen viktig, og blir markert spesielt. Det skal bli fint å treffe deg snart, Aslak. Mandag 20. september flyr vi til Amsterdam. Så blir det Mexico by, buss til Puebla og overnatting der. Onsdag 22. september kommer vi og besøker deg Aslak

Mi mamá murio hoy

Sorgen og gleden de vandrer til hope, heter det i en gammel tekst. Noen ganger er det veldig sant.

I dag tidlig mexikansk tid døde mamma. Lørdag ettermiddag fikk hun et kraftig hjerteinfarkt, og hun ble innlagt på sykehus. Vi håpet at det skulle gå bra, men i dag døde hun fra oss, nesten 93 år gammel. Mamma var etter hvert blitt litt skrøpelig, men hun var klar i hodet. Med vaskehjelp to timer hver 14 dag, klarte hun seg alene. Hun laget mat til seg og sine som kom dit, vasket opp etterpå, alt i skjønneste orden. På stuebordet ligger strikketøyet etter henne. Selv om høyrearmen plaget henne, strikket hun lester til barnebarn og oldebarn. Hun husket på alle, og var opptatt av at alle hadde det bra. Mamma var alltid der. Selv om jeg visste at slik kunne det ikke være bestandig, så er savnet stort. Jeg har snakket med henne i telefonen hver dag, også her fra Xalapa. Siste gang jeg snakka med henne var lørdag ettermiddag. Noen timer senere var hun på sykehuset. Her fikk hun godt stell, og hun døde stille og rolig i dag, uten smerter. Mamma, vi savner deg.

Sorgen og gleden ... I går hadde vi barnedåp her. Barnebarnet vårt på fire måneder ble døpt i den lokale kirka. Dåpen ble foretatt i forlengelsen av gudstjenesten, men familie og venner til stede. Etterpå gikk vi hjem og holdt selskap med ca 50 gjester. I partyteltet ble det servert god mexikansk mat, og det var kake til kaffen.

I løpet en av de siste telefonsamtalene jeg hadde med mamma sa hun: Jeg skulle ønske jeg fikk lov å se han, det nye oldebarnet. Slik skulle det ikke gå.

I dag henger bildet av mamma på veggen i stua. Familiemedlemmer ringer, eller kommer innom for å kondolere.

Sorgen og gleden ...

Domingo 30 de Enero

Det er søndag 30. januar. Vi har nå vært her i tre uker, og det er tre uker til vi skal hjem til vinteren igjen. I dag er det sol, og vi har hatt 25 grader. En perfekt sommerdag altså:)

Like ved siden av oss ligger ei kirke, og da det ringte til messe klokka 12, gikk jeg dit. Selv om det bor mye folk i området her, vil jeg kalle det ei landsbygdkirke. Kirka er pen innvendig, men enkel. Den er ikke påkostet med gull og stas slik mange kirker er i Mexico. Det er laget et tilbygg til kirka, og det er ikke ferdig. Slik det er i dag minner dette litt om en byggeplass. Kirkedørene er åpne hele dagen, og folk kan gå inn om de vil. Men kveld og natt er den lukket. Messe er det trolig hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Jeg har vært innom der en gang før.

Klokka 12 ringte det som sagt til messe, og det kom folk dit fra alle kanter. Gudstjenesten hadde akkurat begynt, men det kom folk hele tida. Jeg satte meg på en plaststol i tilbygget, det kan ligne på våpenhuset i ei norsk kirke. Det ble etter hvert helt fullt, og menigheta best av voksne, og mange ungdommer og barn. Presten sto mesteparten av tida bak alteret. Her hadde han to hjelpere, to tenåringsjenter i kvite kapper. Etter hvert så jeg at det var flere som hjalp til. Alt foregikk naturligvis på spansk, og som de fleste vet er kirken her romersk katolsk. Liturgien minner ikke så lite om slik det er i Norge i ei protestantisk kirke. Det ble ikke brukt orgel, musikken ble besørget av menn med gitar. Og det ble sunget flere for meg ukjente, vakre salmer, og menigheta sto og sang. Rytmisk noe forskjellig fra det jeg er vant med.

Preika holdt presten uten manus fra kordøra. Etter hver var det også nattverd. På katolsk maner var det kun presten som fikk "Jesu blod" - vin. De av menigheta som ville ha del i nattverden stilte seg i kø i midtgangen, og her fikk de brød av to kvinnelige hjelpere.

Fire ungdommer gikk rundt og tok imot offer fra forsamlinga.

Mange hadde med seg helgenbilder, eller skulpturer av helgener. På slutten av messa bar de disse fram til altret der bildene ble velsignet av presten.

Ellers opplevde jeg noe jeg har opplevd i kirker i England. Man tar handa til de som står nærmest, med ordene "la paz del señor" - dette kan ikke oversettes bokstavelig, men det er det samme de sier i engelske kirker, God be with you - Gud være med deg.

Etterpå hadde vi familiemiddag. Det store samtaleemnet her er barnedåpen som blir den 13. februar.

Slik går nå dagan...

Ved midnatt ble det mørkt i huset her. Det har skjedd før, så vi visste hva vi skulle gjøre. Strøminntaket er sikret i en boks ute i gården, så to nye hovedsikringer ga oss lyset tilbake. Huset her har tre 10A kurser, og det elektriske anlegget er dimensjonert for å gi lys. Vi har kjøpt to 1500W varmeovner, men anlegget tåler ikke at begge blir koblet til. Da ryker hovedsikringene. All strømfordelig her skjer via luftspenn, og i noen stolper er det et konglomerat av ledninger. Systemet er derfor veldig sårbart. Vi har fått beskjed om at el-opplegget i huset skal skiftes, og kapasiteten dobles. Men vi vet ikke når det skal skje.

Koking her skjer på gass. Det fungerer godt, vi må bare huske å bestille gass når tanken begynner å tømmes.

Vannforsynginga er lagt opp slik at ei pumpe sørger for vann i ei sisterne på taket. Systemet her skal også skiftes, men vi har stort sett vann, selv om trykket er labert. Det hender at vaskemaskinen stopper fordi den ikke får nok vann. Vannet fra springen bruks til vasking, dusjing og til tannpuss. Men vi drikker det ikke. Drikkevann kjøper vi i 20 liters dunker når det trenges.

Internett forbindelsen er bra. Vi har en ADSL-forbindelse som gir akseptabel hastighet. Her kan vi lese norske aviser, osv. Men norsk nett-tv får vi ikke. Da må vi ha en norsk IP-adresse, og det er mulig å skaffe seg det via VPN.

I dag skal vi alle ut og spise middag på en restaurant.

No Trabajo - no dinero - no comida

I går kveld kjørte jeg med en drosjesjåfør, og han snakka litt engelsk. Har du bodd i USA, spurte jeg. Si, sa han, fire år. Jeg har jobbet på forskjellige steder. Likte du deg i USA? No, sa han. perro me gusta dineros. No trabajo - no dineros - no commida. På norsk: Ikke arbeid - ikke penger - ikke mat. Slik er det her. Nå hadde han kjørt drosje her i Xalapa noen år. Hvor mange timer per dag kjører du, spurte jeg. Først kjører jeg 8 timer, så har jeg en pause, så kjører jeg fire timer, til sammen 12 timer per dag. Folk her må jobbe hardt for å tjene nok til seg og familien sin.

Jeg kjenner en mann som heter Ricardo, han er ingeniør og entreprenør. Han har mange ansatte, og han han ha store byggeprosjekter. Jeg var innom hos han for et par dager siden. Ved middagstid kom han hjem. Skal du tilbake til jobben etterpå, spurte jeg. No, sa han, ikke mer å gjøre i dag. Han fortalte at etter at det var valgt ny guvernør i delstaten, hadde han mistet kontraktene sine. Her er det slik at når politisk ledelse skifter, så blir det utskiftinger nedover i systemet også. Altså ikke slik som i Norge der vi har et byråkrati som styrer den merkantile delen i mye større grad enn her. Nå er vel ikke Ricardo verst stilt, han har nok penger slik at og familen greier seg. Og kontraktene kommer nok tilbake etter hvert. Verst er det nok for arbeidsstokken hans som er blitt uten arbeid og inntekt.

Sønnen til Ricardo heter også Ricardo, og han er også ingeniør. Han er også offer for det samme, men han jobber i kommunen med vann og avløp. Han har ikke fått fornyet arbeidsavtale, og fikk heller ikke lønn siste måned.

Skyting i Xalapa

Fredag i forrige uke var det skyting i byen. BBC World hadde det som hovedoppslag den kvelden. Her virker det som om media var litt forsiktig med å gå ut med dette. I tillegg var det en hel del rykter om det som hadde skjedd.

Først hørte vi fra en "sikkerkilde" at det var fire politimenn og 12 kriminelle som var drep.

En annen kilde forteller de slik: De militære fikk en anonym telefon med melding om at det var våpen i et hus i et "fattig" boligområde nær Placa Cristal. (Placa Cristal er et stort kjøpesenter i utkanten av byen.) Politiet aksjonerte og omringet området. Dette var altså en militær aksjon, og politiet var ikke med. Resultatet av aksjonen ble at to militære ble drept, og 12 "banditter", og militære ledere sier at de lyktes godt. Da huset ble ransaket, fant de våpen, blant annet også granater.

Om dette er en del av krigen mot narkokartellene er sannsynlig, men vi vet ikke. Xalapa ligger i den gamle transportruta mellom Veracruz og Mexico by, denne ruta benyttet også Hernan Cortes. Skyting har forekommet her før, og det kommer nok til å skje igjen. Vi opplever Xalapa som en trygg by. Politiet patruljerer gatene, ofte ser man to politi-pickuper i følge. Oppfører man seg fornuftig, er Xalapa en herlig by. Her trives vi.

Og i dag skinner sola fra blå himmel:)

Marissa

I dag var jeg invitert til frokost hos Marissa Salcedo klokka 9. Marissa er ei dame jeg har kjent siden 1994. Hun er lærer - maestro - og hun har vært rektor på flere skoler. Men siden 1. mars har hun vært pensjonist. Etter å ha jobbet i 33 år, hadde hun nå mulighet til å pensjonere seg, og hun synes det er godt å være fri og slippe alt stresset. Mannen hennes, Victor, må enda stå på i tre år. Marissa fortalte at første undervisningsjobben fikk hun da hun var 14 år gamnmel. I tre år arbeidet hun på skolen der moren var rektor. Da hun var 17 begynte hun å studere. En morsomhet er at da hun var 14 ga faren, Don Vicente, henne ei folkevogn. På en papirlapp skrev han at han tok ansvaret. Det var hennes første sertifikat:)

Victor og Marissa bor i et nydelig lite hus i Xalapa, men for et år siden fant de ut at de ville bygge seg nytt hus i hagen, og leie ut eller selge det gamle. Det nye huset står nå nesten ferdig. Det har vært litt problemer med arbeidsfolkene; Hvis hun kke er fornøyd med kvaliteten på de de gjør, kan den hende de bare pakker snippveska si og forlater. Det har skjedd nå.

Da jeg kom dit klokka ni i morres, fortalte hun meg at hun måtte til byen og treffe noen i fagforeninga, fordi hun var ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiver regnet ut pensjonen hennes. Jeg var med på møtet, og ble presentert der vi kom. Etterpå gikk vi til en restaurant i Calle Somorra og spiste en deilig froikost.

Influensatid

Også her i Mexico går det influensa. Om det er svineinfluensa tviler jeg på. Her i huset er vi to som har det, men jeg er nesten frisk igjen. Litt feber og plagsom hoste er symptomene. Heldigvis har Aslak på tre og en halv måned holdt seg frisk. Ute i byen er det flere som har det samme. God hostemedisin fra et lokalt apotek har dempet hosten.

Da vi var her for et år siden var det ingen av oss som ble syke. Da var det kaldt, temperatur ned mot 5 grader. I dag er det 12, men for noen dager siden hadde vi sol og 25 grader. værmeldinga fra yr.no meldte regn i dag, men hittil (kl 16) har det vært overskyet og opphold. Så får vi se i morgen, iflg yr skal vi da få mer enn 10 mm nedbør. Men over helga skal det bli godvær igjen med temperaturer over 20. Og da er vi forhåpentligvis friske alle her. :)

Søndag i Xalapa

I dag er det søndag 9. januar. Vi kom hit fredag tidlig på ettermiddagen med bussen fra Puebla, en tur som tar tre timer. Der hadde vi overnattet. Torsdag kveld landa vi i Mexico by ca klokka 19.30, etter elleve og en halv time i flyet. Flyturen går fint, men å vente seks timer i Amsterdam er ganske kjedelig. Fra flyplassen i Mexico tar det to timer med buss til Puebla. Vi kom altså fram samme dag som vi starta, klokka 0610 fra Værnes, men tidsforskjellen er sju timer, så det blir en ganske lang dag.

I går våkna vi til nydelig vær. Hanefar hadde varsla ny dag lenge allerede da sola sto opp kokka åtte.Etter frokost var det tid for innkjøp og gjøre huset klart til å ta imot gjester. Utpå ettermiddagen begynte gjestene å komme, og termometret viste 26 grader, så det var fint å sitte ute. På bordet sto Rosca de reyes, den tradisjonelle kringla som spises til minne om de Hellige tre konger, los reyes. Og det er spennende å se hvem som får den innbakte plastfiguren. Vedkommende skal arrangere det neste selskapet som er 2. februar - kyndelsmesse - Dia de la Callendaria. Etter at alle hadde fått kake, var det pinjatta, med mye godteri til barna.

Da klokka var 22, var gjestene dratt. Vi var ganske så slitne, både vertskapet og vi som har reist langt. Men i dag er det søndag. Sola skinner i dag også, og det er er fin norsk sommerdag. Mens vi enda har noen timer igjen av dagen, er vel dere i Norge i ferd med å finne senga. :)

To bilder på facebook.

Virgen de Guadalupe

I 1531, like etter den spanske erobringen av Mexico, viste Jomfru Maria seg for en aztekisk mann, Juan Diego Cuauhtlatoatzin, flere ganger. Siste gang etterlot hun avtrykket av seg selv på kappa hans. Denne kappa, som viser et bilde av en mørkhudet Jomfru Maria, er nå det viktigste målet for katolske pilegrimer i Amerika. Les mer her.

Jomfruen av Guadalupe, La Reina de México (Mexicos dronning) feires hver 12. desember, noe som er en uoffisiell festdag i hele Mexico. Bildet av Jomfruen av Guadalupe er over alt i Mexico, inne i busser og taxier, på restauranter og tatovert på armen til tøffe mannfolk.

Bildet er i dag plassert i en moderne kirke - en basilika - i Mexico by. Bildet ble flytta dit i 1974 fra en eldre basilika som er i ferd med å rase sammen på grunn av at grunnen svikter.

Bildet er i dag beskyttet av et tommetykt skuddsikkert glass etter at en mann for mange år siden førsøkte å skyte det i stykker.

Jeg var i basilikaen og så bildet i 1994. Det var like før jul, og mange skoleklasser var der. Det var en stemningsfull og fin opplevelse.

200-års jubileum - feiring i Mexico

Onsdag 15. september i 2010 var det stor feiring over hele Mexico. Det var 200 år siden landet ble frigjort fra Spania. I 1519 gikk spanjolen Hernán Cortés i land på det sted som i dag er kjent som Veracruz, og Mexico var snart spansk kolloni. I 1810 reiv Mexico seg løs og ble fri det spanske styret. Dette skal nå feires skikkelig.

Den største markeringa var i Mexico by. På Zócalo, den store åpne plassen, var det stor fest. (Den 5. februar 2010 skrev jeg et innlegg der jeg fortalte litt om plassen. Se også disse bildene.) Midt på plassen er det bygget et stort midlertidig museum som har utstillinger i forbindelse med feiringa. I to år skal denne telt-bygningen stå der, og i tillegg blir det utstillinger rundt i hele landet.

Etter at Mexico var fri fra Spania, fulgte et meget turbulent hundreår, som så endte i en blodig revolusjon i 1910. To av revolusjonens største motstandskjempere var Pancho Villa og Emiliano Zapata. Er du interessert, kan du lese om dette på Wikipedia.