Perros

I Mexico er det mange hunder. Det er det også i Xalapa, det er det også i gata der vi bor. Det kan se ut som at mange hunder går for lut og kaldt vann. I alle fall er det mange hunder som lever på gata. De er nok mer eller mindre overlatt til seg selv. Men de er rolige. Jeg er aldri engstelig for å gå forbi en stor hund som ligger på fortauet, den gjør deg ikke noe. Klart det kan være rabies, men jeg har aldri hørt noe om det her.

Mange har hunder som vakthunder. De kan være gode varslere. Noen hunder lever livet sitt på et flatt tak, og deres oppgave er å si fra.

I Norge sier vi at det finnes ikke dumme hunder, bare dumme hundeeiere. Jeg vet ikke om dette ordtaket er kjent her:)

Den ene naboen vår ha fem hunder. Tre av dem går sammen, to er i et avgrenset område for seg. Det som er problemet er at disse tre holder et leve uten like. Værst er den svarte satan på bildet. Bare vi viser oss ute, setter den igang, og den får med seg de to andre. Dette står på mer og mindre hele dagen.

Jeg tenker av og til på hva som hadde skjedd i Norge hvis hunden fikk lov å søyte på samme måten. Vel, men dette er Mexico:) Folk tenker nok annerledes. Men det får meg til å tenke stygge tanker noen ganger:)