Marissa

I dag var jeg invitert til frokost hos Marissa Salcedo klokka 9. Marissa er ei dame jeg har kjent siden 1994. Hun er lærer - maestro - og hun har vært rektor på flere skoler. Men siden 1. mars har hun vært pensjonist. Etter å ha jobbet i 33 år, hadde hun nå mulighet til å pensjonere seg, og hun synes det er godt å være fri og slippe alt stresset. Mannen hennes, Victor, må enda stå på i tre år. Marissa fortalte at første undervisningsjobben fikk hun da hun var 14 år gamnmel. I tre år arbeidet hun på skolen der moren var rektor. Da hun var 17 begynte hun å studere. En morsomhet er at da hun var 14 ga faren, Don Vicente, henne ei folkevogn. På en papirlapp skrev han at han tok ansvaret. Det var hennes første sertifikat:)

Victor og Marissa bor i et nydelig lite hus i Xalapa, men for et år siden fant de ut at de ville bygge seg nytt hus i hagen, og leie ut eller selge det gamle. Det nye huset står nå nesten ferdig. Det har vært litt problemer med arbeidsfolkene; Hvis hun kke er fornøyd med kvaliteten på de de gjør, kan den hende de bare pakker snippveska si og forlater. Det har skjedd nå.

Da jeg kom dit klokka ni i morres, fortalte hun meg at hun måtte til byen og treffe noen i fagforeninga, fordi hun var ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiver regnet ut pensjonen hennes. Jeg var med på møtet, og ble presentert der vi kom. Etterpå gikk vi til en restaurant i Calle Somorra og spiste en deilig froikost.