Feiring av ettårsdagen til Gerardo i Altamirano, Coatepec

Jeg har før skrevet at Svein og jeg for to uker siden var i Coatepec og besøkte Micaela og Jóse i Altamirano. Da fikk vi invitasjon til bursdag i dag 31. januar.

Jóse og Micaela har to døtre, Rosalba og Martha. Martha har familie, mannen Gerardo, Arlete som er 6 år, og lille Gerardo som ble ett år i dag.

Utenfor huset var det satt opp et partytelt. Ca 50 gjester var invitert, familie og så oss :) Feiringa foregikk hjemme hos abuela og abuelo. Huset deres er ikke så stort, så det var ganske nødvendig å kunne være ute med så mye folk. Gjestene hadde med seg gaver, og praten var livlig. Etter hvert begynte feiringa.

Flere av gjestene hadde med seg pinjataer, jeg tror det var 6 stykker i alt. Det var populært blant ungene, og noen fikk med seg store mengder godsaker. Som om ikke det var nok, delte pappa Gerardo ut poser med godterier til unger og voksne til slutt. Til oss også:)

Mamma Martha og pappa Gerardo, tok med seg lille Gerardo bak gavebordet. Det ble sunget bursdagssang. Med litt hjelp klarte ettåringen å blåse ut lyset. Etterpå ble ansiktet hans dyppe ned i kaka, og det likte han godt :)

Mat til gjestene var ordnet praktisk. På et lite isoporbrett var det lagt kaker og mat. Der var et rundstykke med frijoles (bønner) og skinke, en tamale, som er maismasse pakket inn i bananblad, liten terte, et stykke av bursdagskaka, og et beger gele.

Vi hadde koselige timer sammen med familien i Altamirano.

For 12 år siden besøkte jeg familien. Jeg kom da til å si at Rosalba måtte besøke oss i Norge. Nå ser det ut til at det skal bli virkelighet. Rosalba arbeider i dag for oljeselskapet PEMEX i Veracruz, men Norges-turen blir en ferietur. Morsomt!

Flere bilder på Facebook.

Noen refleksjoner om priser og økonomi

I kveld var jeg på nærbutikken og handla litt. Det er lørdagskveld, men kiosken er åpen til klokka 10. Handlelista var slik: 1 liter melk, 1 liter mangojuice, et brød, et par hekto skinke, en rull aluminiumfolie. Hva koster dette i Norge tro? Jeg er ikke sikker. Jeg betalte ca 75 pesos, tilsvarende 30 - 33 norske kroner.

Jeg har før skrevet at varer og tjenester her er billige for oss: En drosjetur koster 1o kr, middagsbuffet på en god restaurant kan koste 20 kr. Slik er det her.

I går kveld hadde vi besøk av Elys søster Karina, mannen Ricardo, og sønnen på 8 år. Ricardo er sivilingienør i byggebransjen. Jeg spurte han om hvor mye en bygningsarbeider kan tjene på en måned. ca 4400 pesos som svarer til ca 2000 kroner. Vi snakker da om en ufaglært mann som har lært ved å jobbe. En som er helt fersk får 100 pesos per dag.

4400 pesos per måned er ikke mye om man skal forsørge en familie. Det hjelper ikke om prisnivået er lavt i forhold til norske forhold.

Hvordan det er med arbeidledighet her har jeg ikke anelse om. Jeg har forstått at folkeregister og arbeidsstatistikker her kanskje ikke er helt oppdaterte.

Jeg har før skrevet om menn som synger på bussen for å skaffe seg noen pesos. Noen ser seg nødt til å tigge på gata. Men man ser mange flere tiggere i gatene i Oslo enn man ser her.

Selv om mange har gode jobber og fin bolig og fin bil, så er det nok mange som ikke har det fett.

Men en ting vil jeg si; Xalapa synes å være en trygg by. Jeg har ferdes ute dag og kveld, og har aldri opplevd noe ubehagelig. Men jeg har møtt mange hyggelige mennesker.

Trafikk og offentlig transport i Xalapa

Mexico har et svært godt utbygd system med langtransportbusser. Det er busser med svært god standard. Bagasjen må man sjekke inn, og du må oppbevare kvitteringen for å få bagasjen tilbake. Her er det også sikkerhetskontroll.

I Xalapa er det også bybusser som går ofte til alle deler av byen. Bybussene har en annen standard. Det er "arbeidshester" som tar deg fram dit du skal for en billig penge. Om vi skal til sentrum, kan vi gå ned til San Bruno og ta en buss, og det koster 7 pesos, ca 3 kroner. Om vi ikke er helt sikker på hvor vi skal av, kan vi spørre sjåføren, eller andre passasjerer. Det er alltid hjelp å få.

På bildet ser du trafikken en ettermiddag bortover calle Enriques forbi Parque Juárez.

Et annet alternativ er drosjer. Drosje til sentrum koster 20 - 25 pesos, og det er enkelt å få drosje. I denne byen med ca 650 000 mennesker er det mellom 3 - 3500 drosjer. Ringer vi etter en radiotaxi er det et tillegg på 5 pesos. Drosjesjåførene er alltid hyggelige og hjelpsomme, ofte ganske pratsomme. Og det er sikkert. Alle drosjebilene er av merket Nissan.

Gartebildet i Xalapa har forandra seg mye på de 12 årene siden vi var her sist. Bilparken er en helt annen, og det er overvekt av moderne og fine biler. Den gang var det veldig mange folkevognbobler som gikk som taxi. Ofte var passasjersetet foran på høyre side fjernet. Disse bilene er nå helt borte.

I gatene, spesielt i sentrum er trafikken ganske tett. I gata vår, Alberto Calderon, er det lite trafikk. Vi kan rusle i gata ned mot San Bruno. Men når vi kommer dit, er det mye trafikk. I sentrum er det mange enveiskjørte gater, og det er ofte tre felt. Andre store gater, som Ruiz Cortines, som går gjennom hele byen, har midtskille. Rundkjøringer er også vanlig.

Mye av trafikken er lysregulert. Men veldig mange steder er det manuell dirigering. Trafikkpoliti og trafikkbetjenter stå midt i kryssene, ved hjelp av fløyte og handsignal får de trafikken til å flyte, og skaper større sikkerhet både for de som kjører eller går. Syklister har jeg nesten ikke sett her.

Her er et brukbart interaktivt kart over Xalapa.'

Flere bilder på Facebook.

La dentista

Tannlegen min heter Oralia León, og hun er spesialist på rotfylling. I dag satt jeg tre timer i tannlegestolen, og da blir man jo ganske medtatt. Jeg kan ikke vurdere den faglige kvaliteten på arbeidet, men folk skryter. Og det virker veldig skikkelig. Tannlegekontoret er litt enklere utstyrt enn et tilsvarende norsk, men så langt jeg skjønner brukes samme metodene som i Norge. Som sagt, var jeg medtatt etter tre timer, men Oralia gjorde jobben så behagelig for meg som mulig. Litt språkvansker var det, men det gikk bra. Den tannlegen liker jeg :P

I Xalapa er et lett å få tannlegetime. Time kan man få på¨dagen, eller dagen etter. Og tannlegene har romslig med tid. Jeg spurte i dag om det var mange tannleger, eller om folk gikk lite til tannlege. Det er mange, sa Oralia. Men det er få spesialister. I mitt tilfelle skal jeg få krone på et par tenner, og det skal Ernesto, en annen tannlege gjøre. Krone er hans spesialfelt. Og prisen er det ikke noe å si på. Jeg gjorde et overslag, og kom til at det koster femteparten av det tilsvarende behandlig koster i Norge.

Tannlege i Mexico anbefales!

I kveld har Svein og jeg vært på kino og sett AVATAR i 3D.

Fantastisk film!

Escuela Primaria Josefa Ortiz Dominguez

I dag 27. januar var Sigrun og jeg invitert på besøk til Marisas skole der hun er rektor, Escuela Primaria Josefa Ortiz Dominguez. Skolen ligger i sentrum av Xalapa. Skolen er kalt opp etter Josefa Ortiz Dominguez som samarbeidet mye med Miguel Hidalgo under frigjøringskrigen først på 1800-tallet, og de kjempet for selvstendighet etter å ha vært under Spania i 300 år.

Skolen har 480 elever og 18 lærere, samt kontorpersonale. Det er til sammen 18 klasser, og elevtallet kan være fra 25 opp mot 40 i hver klasse, og elevene er fra 5 til 12 år gamle.

Skolebarn i Mexico bruker skoleuniform. Det er en bra ting. Skoleuniformen visker ut en del av forskjellene mellom dem som har mye, og de som ikke har det.

Hver mandag morgen arrangerer alle skoler i Mexico en flaggseremoni, en "bandera". Sist mandag ble den utsatt til i dag på grunn av dårlig vær. Elevene står da oppstilt i skolegården, og en gruppe av de eldste elevene marsjerer fram med flagget. Alle skal stå, og det vises respekt for flagget. Så synges nasjonalsangen.

Jeg har tidligere vært med på flere flaggseremonier, og er en fin ting. Flaggseremonien er er en anledning til å samle alle elever og ansatte på skolen. Her gies det forskjellig informasjon, og det kan være underholdning eller framføringer. I dag framførte klasse 6 A sitt miniprosjekt om Norge. Hver elev hadde en tekstbit. Noen var kledd ut som troll, og de hadde et stort norsk flagg, og en plakat med det norske riksvåpenet.

Etter at seremonien var over, ble vi med i klasserommet til disse elevene. Klassen består av 27 elever. Klasserommet er forholdsvis lite, pultene er en stol med hylle under og en liten skriveplate festet til stolen litt på siden. Denne timen hadde klassen historie, og temaet "før-spansk" historie.

I klasserommene til de eldste elevene var det videoprosjektør, og læreren viste korte filmsnutter som ble kommentert etter hvert. Alt ble styrt fra læreren sin datamaskin. Dette virket veldig bra. I begynnelsen av timen måtte elevene snu pultene slik at de kunne se lerretet. Dette gikk rolig og pent for seg. Til slutt var det gruppearbeid der elevene skulle sette opp oversikter om de som var gjennomgått. Her hadde de læreboka å støtte seg til også. Elevene jobba godt hele timen.

Etterpå spiste vi en hyggelig frokost sammen med "la Directora" og noen til.

Flere bilder ligger på facebook.

Dagen i dag

I dag har vi hatt en rolig dag. Det fine været har tatt pause, i dag er det 15 grader og litt yr. Si ikke noe stygt om yr.no, værmeldinga derfra stemmer veldig bra. Utover i uka skal det bli vekslende, men temperatur opp til 18 grader, og det er ikke så verst. Du kan selv bruke lenka på yr og se.

Klokka nærmer seg nå 19, Sigrun sitter med spansk, Ely jobber, Svein besøker en venn, og jeg er nettopp tilbake fra tannlegen. Rotfylling må vite:) To timer i stolen kosta meg 1500 pesos (600 kroner) Tannlegen virker flink og veldig behagelig. Jeg skal tilbake torsdag, det gjelder å få gjort unna mest mulig slikt mens vi er her.

I kveld får vi kanskje besøk av Polo jr. fra Coatepec. Han er venn av Svein. Ellers kommer kanskje Marisa, la direktora - rektor på en skole her. Henne kjenner jeg godt fra før. Onsdag morgen er Sigrun og jeg invitert til skolen hennes, og hun planlegger et eller annet for oss. Spennende!

Noen ord om det historiske stoffet jeg har skrevet litt om. I går hadde jeg en prat med Diana mens vi var i Coatepec. Hun har doktorgrad i antropologi og underviser på Humanidades (Universidad Veracruzana), og hun har en vitenskapelig tilnærming til stoffet. Diana sier hun er stolt av sine aztec-forfedre:) Hun sier at Hernan Cortes kunne ha bytta hester i Xalapa, men det er egentlig mer et sagn. Det er ikke noe skriftlig belegg for at det skjedde, men det "smaker" litt godt å tenke at det har skjedd. At han dro fra Veracruz og til Mexico by er imidlertid et faktum. Så får man tro hva man vil.

Grilling i Coatepec

Elizabeth har ei venninne som heter Diana. Diana bor i Coatepec i huset til faren sin sammen med mannen sin som heter Carlos, en liten sønn som heter Bruno, og faren sin som heter Polo. Polo har en eiendom uten for byen, en liten Ranchito, og dit var vi fire buden på grilling i dag. Her hadde vi en fantastisk fin dag med god mexicansk grillmat.

Mannen til Diana har en sønn fra tidligere som også heter Carlos. Carlito er nå 23, for 12 år siden var han 11 år, og da gikk han på Escuela Primaria Rebsamen, der jeg var på besøk. Det morsomme er at han gikk i den klassen der jeg var mest på besøk, og han husker godt at jeg var der. Og jeg husker han. Morsomt.

Noen flere bilder på facebook (Til dem som er mine venner:)

Xico, og cascada de Texolo

Vi har hatt nok en dag med strålende vær, temperatur opp under 30 grader. For i dag hadde vi planlagt tur til fossen i nærheten av Xico sammen med noen fra Elys familie.

Xico ligger 19 km fra Xalapa, og turen gikk med buss. Sammen med oss fire var mor til Ely, Charro, tante Lupe og sønnen hennes Oscar.

Vi gikk av bussen ved kirka i Xico, den er innviet til Maria Magdalena, og hver sommer er det en festival der folk går i prosesjon, først i prosesjonen en figur - tredimensjonalt bilde - av Maria Magdalene. Dette har jeg vært med på for 12 år siden. Bak kirka ligger plaza de torros hvor det arrangeres corida de toros - tyrefekting - i juli måned.

Vi rusla fra kirka og nedover hovedgata. På vegen var vi innom mange små butikker. Ved enden av gata var det tre kilometer igjen til fossen, her brukte vi drosje.

Fossen ligger i en liten canyon, og for å komme til fossen må man gå mange trapper og stier. Det var mange andre som var i samme ærend som oss - det er jo lørdag og fridag for noen. Langs stien var det mange steder mulighet til å få kjøpt drikke og litt av hver annet. Jeg kjøpte en rosario laget av kaffebønner.

Om du vil se noen flere bilder fra i dag, har jeg lagt ut noen i et album på facebook.

Paso de Cortés

Da Hernan Cortes hadde fått friske hester i Xalapa, fortsatte han ferden mot aztekernes hovedstad Tenochtitlan. Ikke veldig langt fra Xalapa måtte han gjennom et pass mellom to høye fjell: Pico de Orisaba og Cofre de Perote Passet der Cortes reiste kalles "Paso de Cortes"

I klarvær ser vi begge fjellene fra gata der vi bor, og i dag har vi hatt varmt klart vær, opp mot 30 grader. Til venstre på bildet ser du Pico som er vel 5600 m høy, til høyre Perote som er ca 4300 m høy, begge med snø på toppene.

Da

Da Hernan Corters hadde fått friske hester, fortsatte han ferden mot

Et historisk tilbakeblikk, og litt om nest siste skoledag

I 1519 gikk Hernán Cortési land i Veracruz med 550 menn. De innfødte trodde han var en lys gud, som i følge en legende skulle komme til dem dette året. Men det skulle vise seg at han var noe helt annet enn en gud. Hungeren etter gull gjorde at han ikke skydde noe middel for å få tak i dette edle metallet.

Cortes la etter hvert ut på tokt mot Tenochtitlan, aztekernes hovedstad. Etter hvert vokste det en ny by her, ciuidad Mexico, eller Mexico city, som vi sier.Wikipedia har en bra artikkel om dette.

På vegen fra Veracruz mot Tenochtitlan kom Cortes snart til Xalapa. På motorvegen tar det i dag ca 1 1/2 time med buss. Veracruz ligger ved sjøen, Xalapa nesten 1500 meter over havet. Cortes kom med hester, og da de kom til Xalapa var hestene utslitt og måtte skiftes.

Xalapa var den gang, la oss kalle det en landsby som besto av 4 grender: Techanapan, Xallaban, Xalitic og Techacapan.

Der Cortes skifta hester er det i dag et kulturhus. Spansk-klassen vår var på ekskursjon der i dag. (Bildet) Den gang var det en åpen plass uten tak over.

I perioden 1521 til 1821 inngikk Mexico i det spanske verdensimperiet. Kolonien ble kalt Nueva España, eller Ny-Spania. Les mer av Mexicos historie i Wikipedia.

Noen ganger ser vi Xalapa skrevet slik: Jalapa. Dette siste er den spanske skrivemåten.

Vi var også innom ei gammel kirke og et fantastisk grønnsakmarked. Her selger de også ferdig middag, for 35 pesos kan man spise seg mett. Sigrun og jeg var der etter skolen (bildet til høyre). Jeg spiste Picadita (nærmest), som er en tortilla med mye godt på:)

Ellers har det vært en flott dag, temperaturen på patioen klokka 17 var 28 grader.

Wikipedia skriver at da Hernan Cortes kom til Veracruz var han bare 200 fra Tenochtitlan. Dette er feil. Reiseruta til Cortes var slik: Veracruz - Xalapa - Tenoctitlan (Mexico by) Med moderne buss på motorvei tar det 1 1/2 tile fra Veracrus til Xalapa, og 5 timer fra Xalapa til Mexico by.
Fra Veracruz til Xalapa er det 90 km, Fra Xalapa til ciudad Mexico er det 280 km - til sammen 370 km etter dagens motorvei.

Grytidlig morgen i Xalapa

I dag våkna jeg grytidlig. Hvorfor trenger jeg ikke nevne :) Men klokka var halv 4 da jeg rusla opp trappa til stua. Etter å ha gjort det jeg skulle, fant jeg ut at det kanskje var høvelig tid å ringe NAV i Norge, hos dere var klokka halv 11. De har nemlig gjort feil i pensjonsutbetalinga mi, og det er ikke første gangen. Damen på kundesentret lovte å rette opp feilen, så får vi se hvor kjapt det går. Jeg sier ikke mer om NAV, selv om det kunne være fristende.

Her er det som sagt natt enda. En rask tur ut på patioen og en kikk på termometret fortalte meg at det er 16 grader, varmegrader altså:) Det blir nok en varm dag også. I går viste termometret 27 grader, og i byen var det hett. Jeg tenkte å gå heim, men strupen ble fort tørr, så det ble drosje. Her kan man kjøre drosje selv om NAV har utbetalt for lite. 20 pesos svarer kanskje til 8 kroner.

Nattelydene her vi bor er svær forskjellige fra det vi er vant med hjemme. Det er svært lite trafikkstøy. I gata er det veldig mange løshunder. Om dagen ligger de stort sett ganske rolig, men om natta slåss de og bærer seg. Ellers kan jeg nå høre en hanefar som tydelig gir uttrykk for at en ny dag er like om hjørnet.

Det litt rart å tenke på hvordan mulighetene for kommunikasjon har forandra seg siden sist vi var her. Den norske mobiltelefonen har vi slått av mens vi er her, den kan ikke brukes til å ringe til Norge med herfra. Vi har Nokia telefoner med mexicansk sim-kort. Men vi har med IP-telefonen fra Norge, og vi bruker det vanlige hustelefonnumret. Det fungerer perfekt, og vi kan ringe til Norge gratis, og folk kan nå oss uten ekstra kostnad. I tillegg kan vi bruke internett.

Også her nærmer det seg det se ukeslutt. I morgen er det slutt på et to-ukers spanskkurs i regi av Universidad Veracruzana. 3 timer hver dag sitter vi der, og kurset er veldig bra, vi har lært mye. Lørdag planlegges en familietur til Xico, en by ikke så langt herfra. Der ved fossen skal vi etter planen ha familiepicnic.

Nå skal jeg finne fram boka mi:)

Middag hos tante Lupe

Etter spanskkurset i dag var vi fire her invitert på middag til tante Lupe. Lupe (Guadelupe) er gift med Aurillio. Catalina, bestemor, og Charro, moren til Ely bor også der.

Lupe har tre sønner, Oscar, Arturo og Guillermo, og datteren Monica. Guillermo har skrevet innlegget under dette.

Det var utrolig god mat, typisk mexicansk, og det var veldig hyggelig. Bildet til venstre viser min tallerken med aros (ris) og tortillas negras. Men det var mye mye mer.

Bildet i midten viser to småjenter; Perla og Alexa. Bildet til høyre; Sigrun, Svein, Aurillio og Tante Lupe.

Saludos desde Xalapa, Ver.

Hola a todos, soy Guillermo Primo de Elizabeth, tengo 35 años, y me gusta mucho salir a las montañas, los ríos, y recientemente cuidar los jardines, he visto por las fotos que el Señor Gunnar me ha mostrado que Noruega es mas bello de lo que creía, me encantaría algún día conocerlo, toda mi vida la he vivido en Xalapa, una ciudad en la que encuentro de todo para pasarla bien, tenemos ríos, montañas, playas, todo muy cerca y aunque paso poco tiempo libre, cuando puedo salgo con mis amigos a practicar MTB, el andar en bicicleta me encanta, he probado otros deportes pero si algo me roba mi tiempo libre es eso, ojalá hubiera mas personas practicando el ciclismo pero México es un país donde predomina el amor al fútbol, al béisbol...

Aquí nos ha gustado mucho conocer a los papas de Sven, son personas muy agradables al igual que sus hijos, me gusta mucho ver las ganas que tienen para querer comunicarse con nosotros y transmitirnos sus ideas, que aunque por el idioma se dificulta con ayuda de Elizabeth y Sven logran conseguirlo...

Es curioso como muchos de ustedes logran disfrutar muchas cosas o situaciones que aquí pasan desapercibidos, ¿como es posible que personas que vienen de tan lejos disfruten tanto el salir a un parque a "bolear" sus zapatos, o el andar en autobuses?, bueno se que cuando puedan venir a concocer México, especialmente Xalapa y sus alrededores les encantara, y si no pregunten a Sigrun y Gunnar, por aquí les dejo una lista de lugares que ojalá y puedan conocer... estoy seguro les encantaran:

1. Cofre de Perote,

2. Playa Muñecos.

3. Naolinco.

4. Ayahualulco.

5. Jalcomulco.

6. Hacienda de Santa Anna.

7. Cascada la Granada (este lugar esta increíble..... creo que debería ir en primer lugar!!!).

8. Comer Truchas en Rancho Viejo.

9. Comer crepas en BG.

10. Un café en Xico, Coatepec, ó en casa de algún familiar.

Saludos a todos un abrazo.

Guillermo.

Micaela y Jose, mis amigos en Coatepec

Cuatepec er en liten by som ligger ca 12 km fra Xalapa. Der bor Micaela og Jose. For 16 år siden, tror jeg, bodde vi der en måned. Jose bestyrte en liten ranchito, der vi bodde, og døtrene deres, Martha og Rosalva var 10 og 12 år gamle.

I kveld tok Svein og jeg bussen til Quatepec, og vi fant rette busstoppen og gikk veien oppover til Altamirano. Der fikk vi vite hvor Jose og Micaela bor nå. Det er mer enn 10 år siden jeg sist møtte dem, men møtet var hjertelig. Datteren Rosalva bor nå i Veracruz, der hun jobber for oljeselskaper Pemex. Martha bor i Cuatepec, hun har mann og to barn. Micaela ringte Marta, og snart var hun og familen hennes der. Veldig koselig. Minstegutten har snart gebursdag, og vi ble invitert.

Bildet til venstre viser Jose. Tilhøyre: Micaela med lille Gerardo på fanget. Han blir 1 år 2. februar. Så Arlette, 6 år, som går i 1. klasse, til slutt Marta.

Vaffeljernet

Før vi dro fra Norge fikk jeg et spørsmål fra Svein: Er det mulig for dere å ta med et vaffeljern til Mexico? Ja, svarte jeg straks.

En liten kalkulasjon etter Ohms lov, gjorde meg litt betenkt. I Norge har vi 220 V strøm, i Mexico 110V. Et norskprodusert vaffeljern vil I Mexico få en effekt på ca 60W, det blir det dårlige vafler av. Fra USA er det mulig å kjøpe på nettet vaffeljern som er bygget for 110V, men det blir litt tungvint. Løsningen fant jeg på nettet: Et firma som selger turutstyr tilbyr et vaffeljern for å bruke på bål. Perfekt, Ely og Svein koker på gass, det må bli bra. Og det ble det :)

Sigrun laga først vafler av medbragt vaffelmix. Men på butikken her har de både egg, melk og hvetemel, det er basis. I stedet for smør bruker vi olje. Resultatet ser du på bildene.

Ellers er vi tilbake fra Veracruz til + 12 grader og litt regn i Xalapa. Men i morgen blir det bedre:)

Pedikyr

Svein sa da han var i Norge i november, at når du kommer til Mexico pappa, så skal jeg spandere pedikyr på deg. Jeg tok vel dette som en spøk, men tenkte OK, det blir jeg med på.

I dag var vi på Placa Americas, et stort kjøpesenter i Boca del Rio, Veracruz. Vi spiste middag, og da vi gikk ut fra restauranten kom vi forbi pedikyrsalongen. Vil du? spurte Svein. Ok, jeg vil.

Hele prosessen tok over en time. Det var vel mye å ta fatt på. Og det gjorde godt, og det var morsomt. Ikke minst på grunn av Jessica, eieren, og pedikøren, David. Jessica snakka engelsk, og vi hadde en morsom samtale. Jessica og David til venstre. Nypedikerte føtter til høyre:)

Hele prosessen kosta 220 pesos - ca 100 kr. Pedikyr anbefales:)

Akvariet i veracruz

Etter frokost på hotellet bestemte vi oss for å ta drosje til byen. Selv om det var ca 20 grader, var det ikke forhold for å dra på stranda.

Drosja stoppa vi ved akvariet. Vi hadde vært innom der før, men ladri sett selve akvariet. Besøker du Veracruz er akvariet vel verd et besøk. Innrammingen er helt enestæende, og man kan se al fra små fargerige fisker til haier. Til slutt fikk vi se delfiner.

Fra akvariet rusla vi strandpromenaden til sentrum. Det var lite folk ute, og Zocaloen var nesten tom. Været har nok skylda:)

Veracruz

Vi kom til Veracruz i går ettermiddag. Ely var allerede på plass på hotellet, hun jobbet fra klokka 4. Svein og jeg tok drosje til sentrum, til Zócalo. Alle byer i Mexico har en zocalo. Det er en åpen plass sentralt i byen. Der ligger kirka og andre viktige bygninger. Zocalo i Veracruz er et eventyr. Det er et folkeliv her som er vansklig å beskrive, det må oppleves.

På en scene midt på plassen spilte et band. I tillegg mange musikere som gikk fra bord til bord på uterestauranktene og bydde seg fram.
Vi rusla litt rundt og så på folkelivet før vi fant oss et restaurantbord og bestilte middag. Mange synes nok det er påtrengende med selgere, men de hører med her:) Mange unge jenter og kvinner fra Chiapas går rundt med handarbeider. Det er nydelige ting de byr fram, og prisene er rimelige. På bilde ser du Svein kjøpe et fletta belte av ei jente på 11 år, fra Chiapas. De liker ikke å bli tatt bilde av, men jeg gjorde det likevel.

God morgen :)

Her er klokka siette i media (1/2 8) om morgenen, bare Kitty og jeg er oppe foreløpig. I Norge har dere ettermiddag. I dag er morgentemperaturen ut 17 -18 grader, men det er vind, en frisk bris. Etter at kurset er ferdig i dag drar vi til Veracruz, og er tilbake søndag en gang.

En litt morsom opplevelse nå på morgenen; Telefonen vår ringte, jeg tok den, og en stemme med bergensdialekt spurte: Er dette hos Linn Kristiansen. Da har du ringt feil, svarte jeg. Hvor er jeg kommet da? Hm, sa jeg bare. Skulle jeg sagt at han var kommet til Mexico?:) Han la imidlertid på.

Frokosttid.

Middag hos Ricardo

På festen her den 8. januar her, ble vi kjent med en hyggelig mann. Han heter Ricardo og er svigerfar til Elizabets søster Karina. I løpet av kvelden ba han og kona hans Mode oss til middag i ettermiddag.

Bildet til venstre: Mode og Ricardo

Bildet til høyre: Elisabeth, Svein og meg.

Etter at vi var ferdig på kurset, tok vi buss til Plaza Museo, de vi møtte Svein, Ricardo bor like ved. Ely kom like etter. I tillegg til oss var Karina og sønnen Cristian der, og familien til Ricardo. Ricardo er sivilingeniør, og har et fint hus. Middagen besto av to retter. Pozole, somer en suppe med kylling, mais. tomat, chile og krydder. Andre retten var mole, som er tortillas, krydder, chile og sjokoladesaus, med kyllig. Maten var nydelig, og det var god drikke til. Vi hadde det veldig hyggelig der. Til slutt tok han oss med på biltur til Coatepec, der vi kjørte "slangevegen" opp på en høyde som har utsikt over hele byen.

Etterpå var det tannlegebesøk for meg:)

Om å tjene seg noe pesos - og litt om nødhjelp

Mexico er et land med store sosiale kontraster. Hvor stor arbeidsledighet det er har jeg ikke greie på. Det er store forskjeller på fattige og rike,men også på fattige og middelklassen. Folk som bor ute på landsbygda har veldig lite penger. Lite klær, ikke skikkelig ildsted. For dem kan det kalde været vi har hatt være katastrofe. I nyhetene i ettermiddag så vi mange biler med hjelpesendinger på veg til trengende. Folk fikk også vanlig influensavaksine. Mat, klær og tepper, og også litt leker til ungene. Samtidig ba de om bidrag fra private.

Men også i byer som Xalapa er det mange fattige. I morges da vi gikk til kurset, satt ei eldre kvinne på fortauet i Enriquiz -hovedgata -og tigget. Hun satt der tre timer senere også. Små unger er ute og selger tyggegummi,mange av dem er gatebarn. I gatekryss står det av og til gutter som pusser frontruta på bilene, også ofte gatebarn.

I Enriquez var det to marimbaorkestre, det er også en måte å skaffe seg inntekter på. På bussen hjem sto det en mann med gitar, spilte og sang. Etter ei stund gikk ha rundt og ba om penger. Disse spør sjåføren og de kan synge,uten å betale billett.

Frokost

Ny dag med nye muligheter:) Været ser ut til å bedre seg. Temperaturen ute var 10 grader klokka halv 8, og skydekket er tynnere. Det skal bli godt med litt sol og varme.

Frokosten i dag var tortillas med bønnestuing og eggerøre med litt salsa. Nydelig. Og så kaffe fra Bola de Oro etterpå.:)

Nå er det tid for repetere spanskleksa før skolen . Som jeg har skrevet før er det Universidad Verazrusana som har egen avdeling for Extranjeros - utlendinger. Universitetet har samarbeid med en rekke universitet, bl.a. universitetet i Oslo. Mandag traff vi en norsk student der. Hun så veldig norsk ut; Eres noruego, spurte jeg. Si, svarte hun. Ja, vi og:)

I spansk har man to verb som betyr å være; ser og estar. Og det er regler for hvor de skal brukes. Ser brukes til identifikasjon, f.eks. Hva er det? Estar brukes til lokasjon, f.eks. Hvor er du?

Vi må vel få dette under huden etter hvert :)

Middag i Xicotencatl 30

I dag hadde vi middagsinvitasjon til klokka halv 3 i Xicotencatl 30 hos Isabel og Carlos. Det er 12 år siden vi sist møtte dem.

Etter at språkkurset var ferdig, og etter litt handling i byen tok vi drosje dit. Marissa, søster til Isabel, og mannen hennes Victor var også invitert. Isabel og Carlos er pensjonister, mens Marissa er rektor på en skole, og Victor arbeider i skoleadministrasjonen i Xalapa. Før middagen fikk vi en lang koselig prat med datter Isabel som nå bor i Kent, England.

Middagen var deilig, typisk mexikansk, litt vanskelig å beskrive:), men godt smakte det. Kaffe og fruktkake til dessert. Hjem fikk vi skyss med Marissa og Victor som bor like i nærheten.

Bildene: Til venstre - huset, til høyre middagsbordet: Ned Ryggen til sitter Victor. På venstre side Marissa og Isabel. Så Carlos og Sigrun.

Curso de español

I dag begynte vi på spanskkurs. I øpet av to uker - 30 timer - skal vi bli flinkere til å kommunisere på spansk. Det trenges, for det er få av dem vi treffer som snakker engelsk. Vi er en gruppe på tre, Sigrun, meg og en arkitekt fra Iran som ikke snakker europeiske språk. Læreren vår er en kvinnelig pensjonert lærer, og hun er meget flink. Så nå er det opp til oss, og det er Universidad Veracruzana som står for kurset.

På bildet ser du den iranske studenten, læreren vår, og Sigrun.

Morgen i Xalapa

Klokka nærmer seg 9 på morgenen. Det er fortsatt kaldt i været, men heldigvis er det oppholds. Men termometeret viser bare 8 grader. Vi bevilger oss likevel ei stund ute på patioen, Svein og jeg. Patioen har tak over det halve, og det er godt når det skal tørkes klær. Her står vaskemaskinen. Et lite hagebord og tre plaststoler er det plass til. Selve patioen har form som en stor L, og det er vindu fra kjøkkenet og stua. Alle vinduer har jerngitter. Golvet er i betong, det har også veggene, og de er flere meter høye, så det er ingen utsikt herfra. Men det er lyder. Uvante fuglelyder, hunder - mange hunder. En hane galer et stykke herfra. Fra gata, på andre sider av huset kommer det trafikkstøy. Gass-selgeren banker på gasstanken for å fortelle at nå er han her. Vannselgeren som kjører forbi spiller høg musikk og roper ut at han er her. Dette er definitivt ikke Norge:)

Kitty skal revaksineres for rabies, og vi tok en kjapp telefon til Byåsen dyrehospital, det måtte vi gjøre før klokka halv 9, for da er den halv 4 og arbeidsdagen slutter i Norge. Så man må opp om morgenen for å nå folk på arbeid i Norge. Ellers fungerer IP-telefonen fint, så der trodde de sikkert at jeg ringte fra Inderøya.

Etter frokost i dag skal Sigrun og jeg til sentrum for å begynne på spanskkurs. Tre timer hver dag i to uker, mandag - fredag. Intensivkurs heter det, og litt må vi vel lære på den tida:)

Festen del 2

Ely, eller Elizabeth, er ansatt i et trondheimsfirma som heter AidCom, og den jobben gjør hun herfra. I går kveld, mens folk holdt på å¨bryte opp, kom et bud med en svær nydelig blomsteroppsats med nyttårshilsen fra sjefen hennes i Trondheim, og han takker henne for den flotte jobben hun gjør.

Etterord:

Nå er det søndagskveld og snart sengetid. Været her er fortsatt kaldt. Temperaturen i dag var oppe i +10, nå er det +8. Det er kaldt:) mucho frio:) I kveld fikk vi låne oss en varmeovn til, så nå blir det nok bra. Neste uke blir det samme været, om man skal tro værmeldinga, men så skal vi få varmere vær. Vi gleder oss til det:)

Festen

Klokka seks i går kveld begynte gjestene å komme. Leiligheta er ikke så stor, men med innlånte stoler var det sitteplass til alle. Kaker og medbragt mat var plassert på de to bordene. Den viktigste var rosca de reyos - brødet som minner om ei kringle. Det var meningen å kjøpe en kjempestor, men det ble to litt mindre. Det var stor spenning om hvem som ville få plastfiguren, og det ble svigerfaren til Elizabets søster. Om alt går som det skal, skal han arrangere neste fest - selskap den 2. februar.

På bildet til venstre ser du Sigrun, Ely og Svein og noen slektninger. Du ser også det omtalte brødet.

På bildet til høyre ser du bestemor Catalina, hun var også med på festen. Catalina blir 100 år om noen få måneder. En øyesykdom gjør at hun nesten ikke kan se, men hun hører godt, og deltar i samtalen med humør og humor. I julegave fra oss fikk hun ett par ullsokker - lester - strikket av farmor i Ballangen. Det passer godt, sa hun, nå som det er så kaldt.

Jeg har nok ikke lært meg helt å ha kontroll på bilene i denne bloggen. Et nytt innlegg med tre bilder til kan du klikke deg til her

Søppelbilen

I morges gikk det et par forbi i gata og ringte med ei kubjelle. Det er et signal om at søppelbilen kommer. Vi og naboene plasserer søppelsekkene i en haug på fortauet, og etter ei stund er bilen her. To til tre ganger i uka er den her og henter avfallet vårt.

Været

KLokka er 07.30 mexikansk tid, i Norge er dere langt på dag. Svein og jeg har allerede spist frokost. Ute regner det, og temperaturen ute er 9 grader. Inne er det litt bedre takket vær oljeovnen som ble anskaffet for noen dager siden, men 15 grader er heller ikke noe å skryte av. Nå angrer vi på at vi ikke tok med mer vinterklær på bekostning av shortser, osv:) Selv om det er -40 på Røros, så har de hus som er beregna på kulde, og de har ovner å fyre i. Når yr.no melder at Mexico by få +2 grader på mandag, så er det dramatisk. Jeg leste i TA i går at i Beitstad har de stengt skolen på grunn av kulde. Det skjer her også. I 1994 besøkte jeg en skole i Cuatepec, der var det ikke glass i vinduene. Så mange skoler er stengt her også.

Piñata

"I Mexico mener man piñatas stammer fra aztekerne, mayame og andre innfødte. De laget leirkrukker som i form kunne minne om gudene deres. Krukkene skulle så knuses med staver og kjepper, slik at innholdet datt ut og viste at gudene ga dem overflod." Dette står å lese i Wikipedia.

Vi har kjøpt en tradisjonell piñata til festen vi skal ha i morgen. Festen er for å markere 6. januar, men den datoen var de fleste i arbeid, og det var ikke mulig å samle alle. Ellers så ønsker storfamilien å treffe oss som er gjester hos Ely og Svein.

Vi som er gjester, gleder oss til å treffe Ely sine tanter, onkler og søskenbarn. Vi har med oss gløgg fra Norge, det blir velkomstdrink. De som kommer, skal ha med seg tradisjonell mexikansk mat. Gjestene er buden til klokka fem, men vi regner med innrykk utover kvelden.

Sentralt i 6. januar-feiringa er rosca de reyos - brødet jeg har skrevet om før. I morgen blir det et stort brød, og høydepunktet er når vi får vite hvem som skal arrangere neste fest - 2. februar.

Taco

Hva gjør man når Ely og Svein har dratt på kino og gir beskjed om at de spiser ute, og at vi gjerne kan finne noe oss noe i kjøleskapet?:) Vi lager oss tacos, det har vi da gjort før. I kjøleskapet finner vi kjøtt, tomater, paprika, men vi må nok ta en tur på butikken.

Butikken ligger mindre enn 100 meter oppover bakken. Den er knøtt liten, og hyllene er fulle av varer. Tidligere i dag var jeg der og kjøpte agua - vann. Damen i butikken er smilende og hjelpsom. Jeg begynner å bli kjent med henne, hun har tidligere intervjuet Ely om hvem vi er. " No habla mucho espanol" , beklaget jeg meg i går. Men sønnen din er flink, svarte hun. På bildet ser du henne med veslejenta, datterdatter Sondori på un anjo tres meses - et år og tre mnd.

Nå skal jeg handle inn det vi mangler til tacos. I reolen ved døra ligger en stabel med tortillas, det må vi ha. Jeg ber om salsa og avocado til guacamole. Hva mer trenger jeg? Para taco? spør jeg. Queso, svarer hun kjapt. Hun tar fram en stor rund ost, og med en plastpose på handa skaver hun av et passe stykke. I et kjøleskap finner jeg to bokser Sol. Det hele kostet litt over 60 pesos, under 30 norske kroner.

Så bærer det hjem på kjøkkenet. Komfyren går på gass, så det går kjapt å tilberede maten.

Dette var godt, sier Sigrun da måltidet var over.

Hellige-tre-kongers-dag - 6. januar

I Norge kaller vi kanskje helst dagen 13. dag jul, og mange sier at nå er jula slutt. Her i Mexico er det jul enda. Husene er rikt dekorert med blinkende lys og andre juledekorasjoner. Uten for katedralen i sentrum er det ei stor flott julekrybbe, og rikelig med andre juledekorasjoner.

Her i Mexico er Hellige-tre-kongers-dag en gavedag. Bildet viser julekrybba på kjøpesentret "Plaza Americas".

I går var det kvelden før, på en måte som vi feirer julekvelden. Man spiser et spesielt brød, formet som ei kringle. Det heter rosca. Brødet spises sammen med barn og hele familien. Innbakt i brødet er en liten plastfigur, og den som får denne skal arrangere en fest den 2. februar. 2.februar var etter norsk tradisjon Kyndelsmesse, også kalt Kindermesse og Kjærmesse. Dagen ble også kalt Maria renselses-dag (latin Purificatio Mariae). Her i Mexico heter dagen "La Candelaria dia", og dagen markerer slutten på jula.

Etter 2. februar begynner karnevalet.

Her i huset skal dagen markeres. Vi skal besøke svigermor til Svein, hennes mor som snart er 100 år gammel, samt flere familiemedlemmer.

I ettermiddag kommer Elys søster Karina hit med mannen sin Ricardo og sønnen Cristian som er 8 år. Han skal få gaver.

Klokka er nå 22.35, og gjestene har dratt. Det er rart å tenke på at i Norge nærmer det seg morgen - klokka er halv 6. Gjestene dro for en liten time siden. Fra oss fikk Cristian et lego byggesett for å bygge en campingbil. Han har aldri bygget med lego før, men bilen var ferdigbygget før de dro hjem.

Takk til Isabel som har bidratt til bloggen:)

Tidsforskjell og været

Tidsforskjellen mellom Norge og Mexico er 7 timer. Norge ligger 7 timer foran. Det vil si at når klokka nå er 0800 her, så er den 1500 i Mexico.

Xalapa ligger på en høyslette, ca 1400 m over havet. Min erfaring er at folk her ikke snakker så mye om været her som i Norge. Enten er det fint vær her, eller det er kaldt - frio. Nå er det frio, både inne og ute. Det er ikke vanlig å ha oppvarming i husene, så man må kle seg etter temperaturen. Nå klokka 0800 viser termometret 10 grader C. Kommer man ned til kysten, f.eks Veracruz som ligger halvannen times biltur herfra, vil det være betydelig varmere. Men tynt skydekke nå gir håp om at sola skal komme fram, i så fall kan det bli behagelig temperatur her også. Yr.no melder derimot at det på dagtid her skal bli 14 grader og litt regn, mens Veracruz skal få 20 grader og litt regn. Jeg ser imidlertid at temperaturen i Oslo skal bli -20, og varmestyringssystemet vi har på hytta på Jøa sier at utetemperaturen der nå er - 15.

Men det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær:)

Antonio - skopusseren

Antonio er skopusser, han sitter i gate Enriquez i sentrum av Xalapa, og her har han arbeidet som skopusser i 40 år. Yrket lærte han som 10-åring av gammelkara i faget. Det tar 15 - 20 minutter å pusse et par sko, og i gjennomsnitt pusser han 30 par per dag - mange er faste kunder. Hver måned må han betale kommunen 50 pesos for å kunne sitter der han gjør med jobben sin.

Trodde du at du kunne pusse sko? Glem det :) Den som kan faget begynner med å rense dem. Her brukes renseveske, børste og klut. Deretter smøres det på skokrem, til slutt et lag med "bjørnefett". Børste og klut brukes flittig, og når prosessen er ferdig, skal skoene skinne, og det gjør de når Antonio er ferdig. En skopuss hos Antonio i calle Enriquez koster deg 30 pesos, noe som svarer til ca 15 norske kroner.

Se video her:

Gata der vi bor

Gata der vi bor heter Alberto Calderon. Gatelegemet er betong, og det er ganske kupert. Arkitekturen er er veldig forskjellig fra Norge. Huset til til Ely og Svein er i betong (bildet). Det er i to etasjer. I første etasje kommer man først inn gjennom en låst gitterdør inn i garasjen. Herfra går man inn i første etasje, der vi har soverommet vårt. Så er det trapp opp til hovedetasjen. Her er stue /kjøkken og to soverom og en liten patio.

I kveld kom vi til Xalapa:)

I kveld klokka 21 lokal tid ankom vi Xalapa med buss fra Puebla. Etter frokost på hotellet (bildet) rusla vi rundt i byen. Det var søndag og markedsdag, og mange selgere var på plass. Vi hadde også en tur med sightseeingsbuss, så vi fikk se mye av byen og bli kjent med byens historie. På zocaloen var det mye folk ute, og i arkadene mange restauranter. Vi spiste både tostadas og alambre og enchiladas rojas. Mexicansk mat smaker meg fortreffelig, det er mye å glede seg til.

Klokka 18 satt vi på bussen til Xalapa. Turen tar nesten tre timer. Fra busstasjonen tok drosja oss det siste stykket mot målet, huset der Ely og Svein bor.

Schiphol

Reisa har begynt. I morres klokka 0630 starta vi fra Gardeermoen, og etter 1 time og 25 minutter landa vi på Schiphol, Amsterdam. 6 timer skal vi vente her før KLM tar oss til Mexico, en tur på 10 timer. På bildet ser du flyet vi skal reise med, en Boeing 747 Jumbo jet. Ca klokka 19 lokal tid skal vi lande i Mexico. Så skal vi ta en buss i to timer til Puebla og overnatte på Hotel Colonial