Oslo

Ringen er sluttet, vi er tilbake i Oslo etter nesten to måneder. Tilbake sitter vi med mange gode minner om ei fin tid i Mexico, det meste av tida i Xalapa. Det som har vært fint er at vi har vært mye sammen med familie og venner. Når man kommer til et sted, og får være sammen med folk som bor der, blir opplevelsene mye rikere. Man ser omgivelsene gjennom deres briller, om man lærer mye mer enn om man kommer alene som turist. Dette har vi opplevd før også.

Siste dagen i Xalapa var vi oppe i 7-tida, spiste frokost og tok drosje til busstasjonen Caxa ca klokka 8. Turen til Puebla tok tre timer. Fra Tapo, Puebla, fikk vi raskt buss til flyplassen i Mexico city. Mye bagasje gjorde at vi måtte ha en bærer, og han fikk oss kjapt til innsjekking hos KLM. Vi var ute i god tid, men ventetida gikk fort i en restaurant like ved. Klokka 21.55 starta flight KL 0686 mot Amsterdam og Europa.

Ved siden av oss hadde vi hyggelig reisefølge. Ei ung dame kom og satte seg ved siden av oss. Hun fortalte at hun var mexicansk. Hvorfra da, spurte jeg. Veracruz, svarte hun, en by som heter Xalapa. Da hadde vi mye å snakke om. Hun studere musikk, og utdanner seg innenfor klassisk sang, og som en del av utdannelsen skulle hun nå til Brussel. Det viste seg at hun hadde tatt grunnskoleutdannelsen sin på Colegio Las Hayas, en privatskole i nærheten av Coatepec, så hun snakka derfor utmerket engelsk. Denne skolen besøkte jeg sist jeg var i Mexico, så her var det enda et tilbnytningspunkt.

Søndag morgen landa vi på Schiphol etter 12 timer i lufta. Klokka var nå nå blitt 15 norsk tid. Vi hadde to timer på oss til å finne gaten for avgang til Oslo, og klokka 19 var vi igjen på norsk jord.

Adios Xalapa

Gata vår heter Alberto Calderon, og vi bor i nr 57 (bildet over).

Bildet til høyre viser utsikten vi møter når vi kommer over bakketoppen og ser utover San Bruno. Det er ikke mye trafikk i gata, nesten som ei gågate å regne. Mer trafikk blir det når vi kommer ned til 28 de Augusto, der vi tar buss eller drosje.

Takk for oss, her har vi hatt det fint, og her har vi følt oss hjemme her.

Hasta pronto

Noen flere bilder på facebook.

Hasta luego

Dette er en veldig vanlig måte å si "ha det" på her. (H er stum på spansk.) Hva betyr så det? Første leddet kan vi oversette med "til, inntil", andre leddet "etterpå, senere". Hasta luego betyr derfor "til senere", eller "til vi møtes igjen". Det er en fin måte å ta avskjed på, og vi sier samtidig; Ha det fint, til vi møtes igjen.

For oss er det siste dagen i Xalapa for denne gang. To måneder har gått fort, spesielt den siste. n. Når tida går fort, betyr det at man trives. Det har vært ei fantastisk fin tid, spesielt fint har det vært å få møte familie og venner. Jeg har lært mye. Spanskferdighetene er er nok litt bedre nå enn da jeg kom, men enda: Mi español es muy porcito, det er mye igjen å lære. Jeg er blitt bedre kjent i Xalapa, det er ingen sak å ta seg fram til fots i nærområdet, og i sentrum. Om det trenges, er det bare å spørre, eller det er bare å kapre en taxi, det koster slett ikke skjorta. Xalapa er et fint sted å være, hit vil jeg tilbake.

Hasta luego Xalapa.

En rusletur til sentrum

I kveld rusla vi en tur til sentrum. Det er ikke mange kvelder igjen, så vi måtte benytte sjansen mens den er der. Været er fortsatt bra, men i morgen sier værmeldinga at det skal bli 9 grader og regn. Directora Marisa fortalte meg at alle skoler her skal holde stengt på grunn av været

Men i dag har det vært bra, 20 grader og litt sol.

På turen tok jeg dette bildet, utsikt over en del av San Bruno, bydelen der vi bor. Man kan se at det nå er overskyet og litt disig. Bildet ble tatt ca kl 6, og klokka 7 er det mørkt. Mørket kommer raskt her, og i kveld kunne vi ikke se månesigden på grunn av skydekket. Månen ligger "på ryggen" her, visste du det?:)

På vegen til byen var jeg innom er frisørsalong for en nødvendig hårklipp, best å ha det gjort før vi drar hjem. Frisøren var flink, og skulle ha 70 pesos for jobben :) I frisørsalonger prates det mye, også i Xalapa fikk jeg høre. Spanskferdighetene mine strekker ikke så veldig lang, men det går an å gjøre seg forstått. Selv om "frisørdamen" kunne litt engelsk, så i likhet med andre mexicanere var hun for sjenert til å bruke det hun hadde lært.

På den offentlige skolen får ikke elevene engelskundervisning, men på noen skoler kan de betale for å få litt ekstra språkundervisning. På private skoler lærer de engelsk, og det er bra for dem. Men på den andre siden er dette med på å sementere et klasseskille.

Frisøren fortalte at hun hadde tatt kurs i engelsk. Practicar, practicar, es importante. Man kan ikke, og må ikke tenke på at det man sier er grammatisk riktig, da stopper kommunikasjonen. Det er viktigere at man bruker det man kan, eller det man tror man kan. Da kan det bli kommunikasjon. Og da lærer man litt etter litt, poco a poco. Dette har i alle fall vært min holdning tida vi har vært her.

Kveldsturen vår førte oss etter hvert til sentrum. Det ble en tur innom basaren for å se etter gaver, og en tur til La Sopa, restauranten i El Diamante.

I morgen er det frokost klokka 10 hos Isabel og Carlos.

Boca del Rio

Det går mot slutten av oppholdet vårt i Xalapa, neste helg er vi tilbake i Norge. To måneder har gått fort, og jeg må si jeg føler meg hjemme her. De siste dagene har det vært sol og fint vær, så her har vi det bra:)

I helga var vi i Veracruz, eller rettere sagt i Boca del Rio. Byene Veracruz og Boca del Rio er helt sammenvokste, og det er vanskelig å si hvor grensen mellom dem går. Navnet Boca del Rio betyr elvemunning.

Vi hadde leid oss inn på et godt hotell ved sjøen. Via ei bru kunne vi gå over motorveien til kjøpesentret Plaza Americas. Siden vi var her for 12 år siden, har det vært store utbygginger av nye hoteller.

Lørdagen var vi invitert i barnedåp. Klokka 10 møtte vi opp i kirken til en privat seremoni, etterpå var vi invitert til frokost på et hotell. Det var veldig hyggelig å treffe igjen gamle venner.

Om ettermiddagen ble det rusletur på Mocambo beach. Søndag kveld tok vi bussen hjem til Xalapa.

Flere bilder fra Boca del Rio på Facebook.

En rolig dag i Xalapa

De siste dagene har vært rolige. Noen turer til sentrum, men mye hjemme. Været er heller ikke det beste. I dag tidlig var det 12 grader og litt regn, og slik skal det bli uka ut. Temperaturen svinger litt, men sjelden over 15 grader. Vi bruker som sagt yr.no som værvarsler, og de har vært til å stole på. Yr forteller oss også at vi Veracruz blir det opp mot 25 grader og sol i helga, så dit skal vi.

Ellers går tida fort. Om to uker er vi tilbake i Norge. Det skal bli godt å komme hjem igjen også, men jeg håper det meste av vinteren er overstått.

Besøket på Cuba gjør inntrykk, tankene går ofte dit. Akkurat nå leser jeg ei bok jeg kan anbefale. "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Boka starter med tida like før revolusjonen, og vi er hos en familie som har det bra. Etter revolusjonen forandrer tilværelsen seg for mange på Cuba. Mens det før var mat å få, blir det nå matmangel og svartebørshandel. Dette er kanskje ei "damebok", men den kan godt leses av menn. Boka er velskrevet, og språket flyter lett. Skulle jeg sammenligne den med en annen bok, måtte det være "Drageløperen". Drømmehjertet anbefales.

Dette innlegget ble påbegynt i går torsdag. I dag er det fredag, klokka nærmer seg 12 middag. For en gangs skyld virker det som yr.no har tatt litt feil. I dag er det strålende sol og blå himmel. Termometret viser nå 18 grader i skyggen, og det trenger vi etter alt regnet vi har hatt. Og mer skal det bli neste uke, ser det ut som. Vi reiser imidlertid til Veracruz i kveld, og der er det fint vær. Det betyr at det antagelig ikke kommer noe nytt her før vi er tilbake søndag kveld.

Carneval, Veracruz

Karnevalet i Veracruz er det største og viktigste i Mexico. Hvert år i begynnelsen av februar skjer det. Da har man forberedt seg i flere uker, bl.a. med å bygge tribuner på begge siden av gata, mange kilometer. Næringsliv, lag og organisasjoner deltar. Noen grupper har store tilhengere rigget med fantasifulle installasjoner. Bak på hengeren er det montert høyttalere, kanskje 20 store høytalerkabinetter, og de fleste har et stort strømagregat for å drive det hele, og egen lydmann som styrer musikken. Og "trøkk" er det:) En traktor drar gjerne ekvipasjen.

Andre grupper, også flere brazzband masjerer. Et band hadde 10 tubaer. Det er mye trommer og annen perkusjon, trompeter og tromboner også. Alle har fine antrekk. Det er populært når det kastes godterier til publikum. Coca cola og Sol er hovedsponsorer. En mann sa at det er ca 2 millioner mennesker i gatene. Politiet er veldig synlig, i gatene kjører flere politipickuper i følge, og de har gjerne 5 -7 mann bakpå.

Vi kom til Veracruz lørdag kveld. Etter innsjekking på hotellet dro vi til Zócalo. Midt på plassen spilte et orkester, det var såpass høyt at lydtrykket var ubehagelig. Vi trakk derfor nedover gata, mot plaza Malecon (samme navn som den berømte gata i Habana). Også her var det mye folk i gatene Mange var der for å selge ting, men det var også mye underholdning. På Plaza Malecon spilte et av de mest kjente salsabandene i Mexico. Det var utrolig mye folk der, men alt var fredelig.

Søndag etter frokost dro vi for å se karnevalsparaden. Det var flott, men etter 2 1/2 time var det nok for oss.

En liten videosnutt:

Noen refleksjoner etter fire dager i Habana

For meg er Cuba et annerledesland. Det er føsrste gang jeg besøker en stat der kommunismen er rådende. Jeg føler behov for å reflektere litt over det jeg har opplevd her. Det jeg kommer til å gi uttrykk for er mine meninger, og ting jeg mener å la lært under oppholdet. Andre har kanskje andre oppfatninger, og jeg er absolutt mottagelig for innspill.

For å få komme inn i Cuba må man ha ordnet visum på forhånd. Det hadde vi, så det gikk greit. Vi fløy inn fra Mexico city, på flyplassen i Habana ble alt kontrollert. Ellers er flyplassen som andre flyplasser. Transport til byen fikk vi i drosje, det kostet 25 CUC, og det er egne drosjer som har transporten til og fra flyplassen. "Jeg eier ikke bilen selv", sa sjåføren. "Det er Fidel sin bil". Han spøkte mye om Fidel, men vi var forsiktig med å kommentere. Man kan jo aldri vite.

Cuba har to forskjellige valutaer. Turistvalutaen - Pesos convertible (CUC) flyter etter det jeg har forstått med US $. 1 CUC tilsvarer derfor mellom NOK 6 og 6,50.

I tillegg har Cuba Pesos national, valutaen folk bruker. 1 peso er 1/24 av CUC ca NOK 0,24.

Folk får rasjoneringskort, og på bodegaen kan folk ta ut varer, og de koster nesten ikke noe. Men det de kan få her er lite, det går ikke an å leve av det som er på rasjoneringskortet. De må derfor skaffe seg mat og nødvendighetsartikler på andre måter. Det er derfor utstrakt svartebørshandel.

Jeg prøvde å spørre en guide om hva folk gjør. De fleste arbeider ikke, de lever av svartebørshandel. Kanskje en liten overdrivelse.

Hvor mye folk bor i Habana, spurte jeg. Svaret var: To millioner + en million politifolk. Kanskje en overdrivelse her og:)

Landet er delt inn i små områder som har sine egne revolusjonsråd. I byene kan det omfatte noen få kvartaler. Det lokale rådet følger med på hva som skjer, og man skal passe seg for ikke å komme skjevt ut.

Ingen kan eie egen bolig, den tilhører fellesskapet. Men man kan ha borett. Trenger man større bolig, kan man prøve å bytte med andre. Dette kan gjøres ganske kreativt, og folk kan inngå proformaekteskap for å få dette til.

I USA bor en stor og sterk gruppe eksilcubanere. De danner en sterk lobby, og de har stor innflytelse på politikken USA driver overfor Cuba. De sender radioprogrammer myntet på Cuba, men en kraftig støysender i Habana jammer denne. Cuba har Internettforbindelse med omverdenen, men folk får liten bandbredde. På Hotel National brukte jeg 15 minutter på å logge meg på min online mailkonto. For folk som jobber profesjonelt på nettet er hastigheten lav. IP-telefon er et fremmedord, og tale lar seg ikke overføre på nettet. Det er nesten umulig å sende bilder.

Da Castro og hans gruppe klarte å ta makta på Cuba helt på slutten av 1950-tallet, var det en helt nødvendig revolusjon. USA hadde sterke interesser i landet. Ikke bare mafiabosser fra USA brukte Cuba som fristed, også politikere med velkjente navn kom hit for å ha "a good time". USA kjøpte sukker fra Cuba, noe som var helt avgjørende for cubansk økonomi. Men da oljeraffineriene ble nasjonalisert i 1960, svarte USA med å stoppe importen av cubansk sukker, noe som førte til at bunnen falt helt ut av landets økonomi.

Castro hadde nok trodd han skulle få støtte fra USA, men nå vendte han ser til Sovjetunionen. Etter hvert fikk vi Cubakrisen og USA's embargo som har gjort livet veldig vanskelig for folk i landet.

Vi traff to menn fra USA i Habana. De hadde ikke lov til å være der, og er derfor å betrakte som lovbrytere i USA. De ga uttrykk for at nå var det på tide at embargoen ble "lifted up". Cuba ville da kunne bli et populært feriemål for folk fra USA.

Ja, kanskje det. Vil folk på Cuba få det bedre da? Noen, kanskje.

Slik som det er i dag vil det ikke fortsette bestandig. Når forandringene vil skje? Ja, si det.

Mangelen på kapital har bl.a. ført til at mesteparten av den en gang så flotte bebyggelsen i dag ligger mer eller mindre i ruiner. Restaurering, når det en gang kan skje, vil ta mange, mange tiår.

Ute på landsbygda lever folk mye enklere enn i byene. Folk her og i byene overlever ved å drive svartebørshandel og ved å fikse og trikse der det går an.

For at folk på Cuba skal få det bedre, må embargoen bort. Tida er overmoden for det. Men da må det være under et regime som har kontroll, og ikke tillater at "den sterkestes rett" råder. Er dette mulig?

Habana, dag 4 - siste dag

9 februar var siste dagen vår på Cuba. Ileana inviterte oss med for å se Iglesia de san Lazaro. Kirka ligger i utkanten av Habana, og vi la i veg med innleid skyss. Du husker nok historien fra bibelhistoria om Lasarus som ble vekket opp fra de døde. Kirka som er innviet han er et pilegrimsmål. Rundt jul kommer det tusenvis av mennesker hit for å be om helbredelse enten for seg selv, eller for famile eller venner. På sine knær kryper de mot kirka, mens de ber, og lover bot om de blir kvitt plagene sine.

Inne i kirka satte vi fra oss blomster og tente lys. Interiøret er flott. Her er alterbilder av flere helgener, blant andre Santa Lucia og Virgin de Regla. Historien om Den sorte jomfruen kan du lese bl.a her. (velg oversettelse om du ikke er stiv i spansk) Bildet til høyre.

Utenfor kirken er en kilde der det kommer opp "helbredende vann" Folk fylte opp flasker her. Også vi måtte prøve vannet. Her som ellers er det også mye børs, ikke bare katedral.

Etter kirkebesøket ble den en refersco på en liten utekafe. Litt handel ble det også. Ei flaske 3 år gammel rom kostet NOK 30, men det fantes også rom til 20.

På vegen heim stoppa vi ved et utendørsmarked. Har var det alskens frukt og gronnsaker å få kjøpt, og prisene var rimelige. Her betalte man ikke med CUC, men med pesos national - 1 peso national svarer til ca NOK 0,25. Bildene på facebook taler for seg selv.

Nå var oppholdet på Cuba over. Etter middag, drosje til flyplassen, fly til Mexico by, buss til Puebla og overnatting, hjemme i Xalapa onsdag.

Se bilder på Facebook.

Habana, dag 3

Mandagen var satt av til byvandring. Vi fikk skyss til calle Obispo - bispegata. Det er ei gågate som går ned mot sjøen gjennom gamle Habana. Selv på formiddagen var det mye folk her.

Da vi kom til enden av gata, rusla vi litt rundt. På et lite torg sto det flere hestedrosjer, og en mann dukka opp og bød på tur for 25 CUC - NOK 165. Med hest og karjollignende vogn bar det rundt i byen. Etter hver fikk vi tilbud om lengre tur, og vi avtalte tre timer for 50 CUC. En herlig måte å bevege seg på. Guiden snakka brukbart engelsk, været var fint, og vi fikk se mye av byen.

Er Habana en fin by? Ja og nei. Vi så mange flotte store bygninger og fine parker. Men i mine øyne er hele Habana preget av forfall. Hundrevis, ja kanskje tusenvis av flotte patrisierhus er nærmest i ruin. Hvorfor er det slik? Jeg tror det har med embargoen å gjøre. USA har lukket alle dører til Cuba, mangelen på kapital synes katastrofal. Rehabiliteringsmidler fra UNESCO blir bare småpenger. I husene der det før bodde en familie bor det nå fem eller seks. Dette er trist å se.

En annen ting som preger gatebildet er alle de gamle amerikanske bilene fra rundt 1940. Det er mange, man ser dem over alt. Hvorfor er det slik? Jo, Fidel liker disse bilene, fikk jeg til svar. Bilene holdes i kjørbar stand, lakken er ikke original, men flotte er de. Noen av bilene har fått diselmotorer, disse kan være fra lastebiler eller traktorer. En amcar-entusiast fra Norge ville nok fått hakeslepp her. Men sorry, det er ulovlig å eksportere disse bilene. Kostbare er de også, mer verd en nybiler - på Cuba.

På turen vår var vi innom Revolusjonsplassen der Fidel holdt sine tre timer lange taler til massene. Her er to svære veggbilder, ett av Camillo Cienfuegos (bildet til venstre) og et av Fidel.

Vi var også innom John Lennon-parken. Hvorfor John Lenon-park i Havana? Jo, Fidel liker John Lenon, han var jo antifacist. Derfor. Vi måtte gi en halv CUC til vakta som passer på at ingen stjeler brillene til John. De har blitt borte mange ganger.

Dagen ble avslutta med middag i gamle Habana med et cubansk band som spilte. Så senket mørket seg over byen.

Flere blogger om Cuba. Les også denne: Marits blogg.

Flere bilder på Facebook.

Habana, dag 2

Søndag 7. februar ble vi henta av Steinar på Hotel National. Han og familien bor et stykke fra sentrum. Kona hans er fra Habana, og de har en sønn på to og et halvt år, og vi ble snart tio og tia (onkel og tante). Gutten snakker mest spansk, men forstår mye norsk. Faren snakker norsk til han, så han blir nok tospråklig. Mange tror at det er mye vanskeligere for et barn å lære to språk samtidig, men forskning viser at det ikke er tilfelle. Unger lærer lett å skjønne hvor / når det ene språket skal brukes, og hvor det andre.

Vi hadde en fin dag her, veldig hyggelig å bli kjent med familien hans og venner som stakk innom. Vi planla at neste dag skulle vi dra ned til gamle Habana, noe vi også gjorde.

Cuba - Hotel National

Lørdag morgen fløy vi fra ciudad Mexico til Habana Cuba. Etter å ha betalt flyplassavgift i Mexico - 500 pesos - slapp vi inn i flyet. Turen tok 2 og en halv time. Flyplassen på Cuba er som andre flyplasser, men byråkratiet er i overkant. Vi måtte naturligvis vise visum og utfylte imigrasjonspapirer, og hvor vi skulle bo. Første natta var vi hadde vi rom på Hotel National. Det er et staselig hotell, der mange berømtheter har bodd før. Servicen var det ikke noe klage på, og det skulle vel bare mangle når det har fem stjerner. Hotellet ligger flott til nede ved sjøen, bare Malecon, ei bred gate med lite trafikk og en strandpromenade, skiller hotell-parken fra havet.

Lørdagskvelden samler det seg mye folk på Malecon. Her får de svalende vind fra havet. Mange kommer også hit for å feste. Utover natta hørte vi trommer og fin sang fra folkemengden, men det stilna etter midnatt.

Hotellet har en flott hage. Her er det bord og stoler, en egen bar. Serveringspersonalet løper fram og tilbake hele tida og spør om vi ønsker noe.

Lenger nede i hagen er det plen med palmer, sitteplasser og bord med utsikt mot Malecon og sjøen. Her går det riktig an å nyte tilværelsen. Jeg skrev at mange berømtheter har bodd her, men historien er langt fra bare positiv. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Etter innsjekking gikk vi ut og spiste en lett lunch på en hyggelig restaurant. Vi satt ute, for det var fint og varmt vær. Bildet til venstre er herfra. Selve restauranten er bygningsmessig i bra stand, men om du studerer bildet, ser du en bygning i neoklassisk stil som en gang har vært flott, og du ser høyhus som ikke akkurat forskjønner miljøet. Dette kommer jeg også tilbake til.

Om kvelden ble det middag på en enkel restaurant. Man drar ikke til Cuba på grunn av maten, men mett ble vi :).

Etterpå gikk vi tilbake til hotellet, og da fikk vi den store opplevelsen. I en salong spilte Group Compay Segundo, og de hadde med seg et dansepar som var meget bra. Segundo Group er en avlegger av Buena Vista Sosial Club. Jeg legger med en liten video jeg tok opp der, men du finner mye mer på YouTube

Min video:

Mange bilder på FaceBook. Hvis du ikke er min venn der, men vil se bildene, gi meg et hint:)

Mexico by - historisk sentrum

Det ble ingen Corrida i dag, alle billetter utsolgt:)

Klokka 9 i dag dro jeg sammen med Deborah til Ciudad Mexicos historiske sentrum. Vi passerte Det Latinamerikanske Tårnet, en skyskraper der det er god utsikt utover denne enorme byen med 20 millioner mennesker. Etter hvert kom vi inn Zócalo, som er det nest største offentlige torget i verden. Her ligger El Palacio Nacional, som første gang ble bygget allerede i 1523 og er vakkert dekorert med veggmalerier av Diego Rivera. Palasset var delvis kjult av store telt. Her er man i gang med å bygge et midlertidig museum i forbildelse med feiringa av 200-årsdagen for frigjøringa fra Spania. Museet blir sikker bra, men det ødelegger den flotte plassen;)

I vinkel med palasset ligger den vakre katedralen.Se bildet til høyre. Her kan du også se litt av det arkeologiske feltet der El Templo Mayor har ligget.

Like ved er det danseoppvisning. Det er Los Concheros. Navnet har de fra de ranglende som de har rundt bena. Dansen skjer i maya-tradisjon. Gjennom dansen prøver de å kvitte seg med de vonde maktene, og det gjør de ved hjelp av de fire elementene; luft, vann, jord og ild.

Se video fra dansinga:

Flere bilder på Facebook

Ciudad Mexico

I går kveld kom jeg til Mexico by. Bussen starta fra buss-stasjonen i Xalapa, Caxa, klokka 11. Den skulle ta ca 5 timer. Det tok 8 - 9 timer.

Dette viser litt av problemene denne enorme byen med 20 millioner mennesker sliter med - trafikken. Både er det så store mengder kjøretøy slik at det skapes kork som i går. I tillegg forurenser trafikken miljøet. Dette illustrer jeg med bildet til venstre. Dette bildet tok jeg i går klokka 15:15, gjennom bussvinduet. Skiltet står ved motorveien der man kjører inn i Mexico by fra Xalapa.

Det er nemlig slik at alle biler her i byen må kontrolleres hvert halvår. Og da sjekkes utslippet av forurensende gasser. Hvis utslippet holder seg innenfor grenseverdiene, får man 00 i papirene, og man kan kjøre bil i byen når man vil. Får man derimot 1, må man la bilen stå en dag. De som har gul oblat på bilen må la bilen stå mandag, de som har lyserød på tirsdag, osv. Får man derimot 11, må man i tillegg la bilen stå enten lørdag eller søndag.

Likevel er mengden av kjøretøy enormt stort. Fra skiltet på bildet og hit til Tlalnepantla hvor jeg bor hos venner, skulle bussen brukt litt over en time. Den brukte mer enn fire timer. Grunnen til trafikkproblemene sies å være det kraftige regnværet tidligere på dagen.

Bildet til høyre, også tatt fra bussen, viser det nye tårnet på den internasjonale flyplassen, Benito Juarez. Kanskje ser du også regnbuen.

Marimba

Svein og jeg var en kjapp tur en el centro i dag.

Marimbaorkestret fra i går var på plass i dag også. Jeg ba dem spille en av mine favoritter, Caballo vieja - den gamle hesten, så skulle de få 10 pesos. Resultatet kan du se og høre her, men du må ha Quicktime på datamakinen for å spille av videoen.

Vi var også innom er gatekjøkken i Juarez og spiste frokost. Det ble tacitos, som er små tortilla med litt kjøtt og grønnsaker. Godt.

Byvandring

I går gikk vi til byen, før har vi tatt drosje. I strøket der vi bor, i San Bruno, er det forholdsvis lav bebyggelse. Alle hus her er i mur og betong, og fargevalget er mye mer kreativt enn det vi er vant med. De fleste husene har flislagte golv.

Vi gikk forbi Humanidades, som er en del av Universidad Verazrusana og til Teatro del Estado. Derfra rusla vi opp Calle Villa de Camacho mot el sentro. Vi var innom en park som er mer som en botanisk hage. Her er det mange eksotiske planter og store trær, og rennende vann med fisk.

Vi fortsatte og kom inn i Park Juarez. Det er et kunstig anlagt parkområde med trær, plante, benker og handelsboder. Her er også kunstutstillinger. Park Juarez er et fint område for rekrearasjon helt i sentrum av Xalapa. Parken er en del av el Centro Historico, og en del av el Zocalo. Rett ved siden av parken ligger katedralen og Palassio Municipal. Her fra går man rett ut i hovedgata som heter Calle Enriques. Vi rusla bortover Juarez og så på folkelivet. Her var det skopussere og et marimbaorkester.

Ut fra Calle Enriques går det et lite smug som heter El Diamante. Her er det nesten alltid mye folk og mange mange handelsboder. Man kan kjøpe klær, smykke og mye rart. Her er også trørre butikke, og to gode restauranter; La Sopa og La Fonda.

Vi gikk videre nedover Enriques og ned Calle Zomora. I ei sidegate spiste vi billig middag, kosta 25 pesos. Etter maten var drakk vi kaffe og spiste ostekake i en kaffebar i Xalapeño Ilustre. Ostekakebiten kosta like mye som middagen. :)

Så var det buss hjem. Torsdag tar jeg buss til Mexico City.

Flere bilder på Facebook

Mexicansk mat

De første innbyggerne i Mexico var jegere og samlere. De jaktet på ville dyr, og fant viltvoksende planter de kunne spise. Så ble det gjort en viktig oppdagele, el MAIZ.

Dette forandret tilværelsen. Folk ble bofaste. Ved hjelp av ei enkel skrubbkvern malte de maisen til til mel. De laget ei takke, slik at de kunne steike maiskakene. Tortillaen var født. Tortilla kjenner de fleste, men vi kan beskrive den som ei potetkake. I dag kjøper man tortilla på nærbutikken, eller på en tortileria, der de blir laget i en maskin.

En annen viktig plante ble frijoles - svarte bønner. De første innbyggerne kokte dem i leirkrukker. Tortillas y frijoles ble, og er fortsatt basisen i det mexicanske kjøkken.

Wikipedia har en god artikkel. Les også; A Thumnail history of Mexican Food Hvordan lage tortilla? Den tortillaen som lages på filmen er større enn det vi kjøper, de er ca 15 cm i diameter. Når tortillaen lages for hand, er det mange som legger den på en folie mens den bakes ut. Til slutt legger man den i ei presse for å få den tynn og fin, og så stekes den på takke. Den ferdige tortillaen oppbevares i et klede, slik at den holder seg varm og ikke blir tørr.

Tortilla kan også lages av hvetemel.

Uttale av ordet: På spansk uttales dobbelt ll som norsk j eller lj. Tortilla uttales: tortidja

Bildet: Mi desayuno hoy: Tortillas, frijoles, hueves y salsa. Muy bien!