Campasuchitl

Denne ringblomsten ser jeg nå ofte på gata. Den kalles

Campasuchitl, eller flor de Muertos (De dødes blomst). Navnet kommer fra aztekernes språk, nahuatl, og betyr tjue blomster, med henvisning til de mange krombladene. Cempoa betyr tjue, og xochitl betyr blomst.

Se bilde av blomsterenga

Vil du se typiske bilder i forbindelse med de dødes dag, følg denne lenka

En lite refleksjon om pengers verdi

Jeg var nettopp nedi i gata og kjøpte de tomatene og mandarinene du ser på bildet. Jeg vet ikke hvor mye dette veier, men jeg vet prisen. Til sammen betalte jeg 11 pesos, noe som skulle tilsvare 4 norske kroner.

Hva frukten ville koste i Norge aner jeg ikke. Og samme kan det være. Men det er klart at det er behagelig for oss som kan ta med våre penger når vi skal på handel.

Nå er det jo slik at går man på et kjøpesenter, så er antagelig ting dyrere. Skal man kjøpe kapitalvarer, så finnes det økonomi-utgaver. For en måned siden kjøpte vi er nytt blandebatteri til kjøkkenet. Det kostet ca 800 pesos, men man kunne få en økonomimodell for det halve.

NOK 1 = ca 2,4 pesos.

Jeg forsøkte en gang å fortelle en drosjesjåfør hva den turen han tok 25 pesos for ville ha kostet i Norge. Det ga meg den lærdommen at økonomi er en ganske komplisert materie.

Litt pussig er det å tenke på at om drosjesjåføren forlanger 35 pesos for turen, og jeg vet den skulle kostet 25 -, eller max 30 pesos, så protesterer jeg. Det er greit å krangle på to kroner:)

Perros

I Mexico er det mange hunder. Det er det også i Xalapa, det er det også i gata der vi bor. Det kan se ut som at mange hunder går for lut og kaldt vann. I alle fall er det mange hunder som lever på gata. De er nok mer eller mindre overlatt til seg selv. Men de er rolige. Jeg er aldri engstelig for å gå forbi en stor hund som ligger på fortauet, den gjør deg ikke noe. Klart det kan være rabies, men jeg har aldri hørt noe om det her.

Mange har hunder som vakthunder. De kan være gode varslere. Noen hunder lever livet sitt på et flatt tak, og deres oppgave er å si fra.

I Norge sier vi at det finnes ikke dumme hunder, bare dumme hundeeiere. Jeg vet ikke om dette ordtaket er kjent her:)

Den ene naboen vår ha fem hunder. Tre av dem går sammen, to er i et avgrenset område for seg. Det som er problemet er at disse tre holder et leve uten like. Værst er den svarte satan på bildet. Bare vi viser oss ute, setter den igang, og den får med seg de to andre. Dette står på mer og mindre hele dagen.

Jeg tenker av og til på hva som hadde skjedd i Norge hvis hunden fikk lov å søyte på samme måten. Vel, men dette er Mexico:) Folk tenker nok annerledes. Men det får meg til å tenke stygge tanker noen ganger:)

Día de los Muertos

De dødes dag nærmer seg. Dia de los muertos heter det på spansk, og starter 31. oktober og varer til 2. november. Butikker og markeder har stort utvalg av figurer, masker, klær, godterier osv. som er beregnet på disse dagene. I husene pynter man blant annet med figurer med dødningehoder, og denne pyntingen er like viktig som å pynte til jul.

Mer om dette senere.

På bildet ser du i tillegg til vanlige figurer, blomster, frukt og vann. De døde skal ikke mangel mat og drikke.

Oppvasken

Så er morgenoppvasken gjort. Klokka er 10.30, i Norge 17.30, så det var vel på tide:) Oppvasken her foregår ikke riktig som i Norge, dvs slik jeg lærte av mamma: Glass og bestikk først - de er minst tilsmusset:)

Her vasker vi opp under rennende vann. Da er det ikke så viktig hva som blir vasket først. Kanskje går det litt mer vann enn i når jeg vasker opp hjemme, det har jeg ikke målt. Vannet kommer fra ei sisterne på taket. Varmtvannet kommer fra en gjennomstrømmings-varmer, der en gassflamme tenner automatisk når man åpner varmtvaqnnskranen. Varmtvannet tar derfor ikke slutt.

Så når man skal vaske opp, er det bare å åpne kranen og vente litt til det varme vannet kommer. Så bruker man børste, klut, svamp - hva som helst - som hjemme. Når glasset er vasker, skyller man det under vannstrålen, og setter det til tørk. Hygienisk og greit.

Skoleuniform

Skoleuniform er har jeg sansen for. Jeg er ikke i tvil om at det er positivt i et land som Mexico. Uniformen kan bestå av bukse / skjørt i en bestemt farge, samt genser eller vest. Så er det kanskje bestemmelser om skjorte, strømper og sko.

I Mexico er det store forskjeller på folk. I mange heimer strever de for å ha mat på bordet hver dag. Da er det greit med skoleuniformen, da vet de hva ungene skal ha på seg. Uniformen visker ut sosiale forskjeller og er meg på å motvirke uønsket adferd, som mobbing. Den skaper også et fellesskap der alle elevene på skolen er ens kledd. Jeg har sett skoleuniformer som er stoppet og reparert på andre måter, men dog...

Den offentlige skolen i Mexico bra. Det kan godt være 40 elever i klassen, men klimaet i klasserommet skiller seg ikke så mye fra et norsk klasserom. En ting som er forskjellig fra Norge er at de ikke har fremmedspråk. Det betyr at storparten av befolkningen i dette landet ikke snakker engelsk.

Men det finnes private skoler. Velstående heimer kan sende ungene sine dit. En slik skole er Colegio las Hayas. Familiene må betale det det koster. Elevene her lærer engelsk, perfekt. Skolen har godt utstyr, rikelig areal rundt skolen, og ledelsen kan plukke de lærerne de ønsker.

Dette systemet er med på å opprettholde et klasseskille. Å lære seg et nytt språk tar tid. Det betyr at de fleste som har vært elever i den offentlige skolen er utelukket fra den delen av arbeidsmarkedet der det er bruk for engelskkunnskaper.

På universitetet derimot skaper dette ikke problemer. Spansk er et "stort" språk, og det meste av litteraturen finnes på spansk. Studentene trenger derfor ikke å beherske engelsk. Det er vanlig å treffe høyt utdannede personer som bare snakker spansk.

Skal du på besøk til Mexico er det en fordel, men ingen forutsetning at du snakker litt spansk:)

Tilbake i Xalapa

Vi er tilbake i Xalapa igjen, tilbake til hverdagen. I Veracruz bodde vi på hotell, i nærheten av et stor kjøpesenter -Plaza Americas. Her bor vi mer som i en småby, i utkanten av Xalapa. Xalapa er den måten å skrive bynavnet på som er mest mexicansk - for å si det slik. Uttalen er tilnærmet halapa. Vi ser også navnet på byen skrevet slik. Jalapa. Dette er den spanske skrivemåten, og uttalen er den samme.

I Norge kan vi kjøpe en chili som heter Chili Jallapeño. Det skal uttales ... halapenjo. En halapeño er en mann fra Xalapa, ei kvinne fra Xalapa blir da ona xalapeña.

Veracruz

Så er vi tilbake i Veracruz. Vi kom med buss fra Xalapa i går. Turen tar halvannen time, og vi forflytter oss fra 1400 m over havet ned til kysten. Mens temperaturen i Xalapa kunne være 20 grader C, er det her ca 10 grader varmere.

Vi bor på hotell Mocambo i Boca del Rio, noen kilometer fra el sentro, Veracruz. Jeg skulle så gjerne vært en tur i sentrum, spesielt på zocalo. Der er det fortausrestauranter og mye folkeliv, ofte flere marimba-orkestre.

Men det blir nok ingen tur til sentrum denne gangen. Derimot har jeg vært innom Toes & Fingers på Plaza Americas og fått en herlig fotpleie.

Er Veracruz en sikker by? spurte jeg fotpleier David. No, sa han. Det er mange drap her, og det er folk fra narlotikakartellene som dreper hverandre. For to - tre uker siden ble 35 lik kastet ut på motorveien fra biler her i Boca del Rio. Lite hyggelig at det er blitt slik. Det virker som det er blitt mer vold i løpet av siste året.

Vi er ikke helt fri dette i Xalapa også. Den gamle handelsruta fra Puerto Veracruz til ciudad Mexico går gjennom Xalapa og Puebla. Vi må regne med at en god del av narkotrafikken benytter samme ruta i dag.

Vi skal nyte noen timer til her på hotellet og på stranda like ved, før vi tar bussen tilbake til Xalapa i kveld.

Aloe Vera og Kolibri

Mens europeiske damer bruker store penger på å kjøpe kremer med Aloe Vera, så har vi denne sukulente veksten rett utenfor kjøkkendøra.

Plantesafta skal ha positiv virkning på flere slags plager, alt fra kviser og brannsår til psoriasis. Ca halvannen meter høy er denne kaktuslignende planten, og som du kan se av bildet har den store, flotte blomster.

Her finnes det nektar, og det er kolibrien fullt klar over. Med sine 5 cm og vekt på under 2 gram, er den verdens minste fugl.

Det finnes over 350 forskjellige arter kolibri, de fleste i Amerika. Hvilken art som er her aner jeg ikke. Jeg har sett den flere ganger, men det er vanskelig å få tatt bilde av den. Plutselig er den der. Den står stille i lufta mens den forsyner seg av nektar. Vingene går fort, fort. og det lange nebbet er godt egnet til å få tak i nektar i bunnen av blomsten. Tunga til fuglen er formet som er langt tynt rør, så den har spesialutstyr for å hente ut nektar. Brått har den flyttet seg til en ny blomst, og plutselig er den borte.

Aloe Vera har vært brukt i forskjellige kulturer opp gjennom tidene. Planten tilhører liljefamilien der den danner en egen undergruppe. Dette og mye mer kan man lese i en artikkel på nettsida til FOREVER, som tar for seg hudpleie.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven har vel svært få hørt om her i Mexico. Det kunne være fristende å kommentere angrepene på den norske loven fra politikerhold i det siste, men det skal jeg la være i denne omgang.

Jeg har før nevnt myten om den late mexicaner som sitter og sover på fortauet, men sombreroen ned i ansiktet. Glem det, det ser du bare i tegneserier. Det kan stemme at mange har et par timer fri i løpet av dagen, men da skal de på jobb igjen etterpå. 12 timers arbeidsdag sju dager i uka er vanlig.

Jeg har før skrevet om drosjene og fortalt om sjåføren som sa: Ikke arbeid, ingen penger, ingen mat. Nå kan det nok hende at sjåfører lønnes forskjellig, og noen har sin egen bil. En vanlig måte å lønne drosjesjåfører på er at de første 250 pesos de kjører inn en dag må de gi til drosjeeier. En drosjetur på 15-20 minutter koster her i Xalapa ca 25 pesos. Så går det kanskje 200 pesos til bensin (bensin koster i underkant av 5 norske kroner per liter) Så, etter å ha kjørt inn 4-500 pesos begynner sjåføren å tjene penger. Da er det kanskje langt utpå ettermiddagen. Han må derfor jobbe til midnatt for å skaffe penger til mat og klær for seg og familien sin

Møte med mexicansk helsevesen

Jeg burde kanskje heller si: Møte med det private helsevesen i Mexico. Sist lørdag opplevde jeg noe uventet: Plutselig var det som om det drev røyk foran høyre øyet. Etter ei stund ga det seg litt,men det var tydelig en kraftig synsforstyrrelse. Søndagen konnsulterte jeg en allmennlege på et privat sykehus, og han bekreftet at det var noe i øyet som ikke skulle være der. Mandag ble det besøk hos øyenlege der øyet ble grundig undersøkt. Hun så noe hun beskrev som et lite egg inne i glasslegemet, og det kunne være en parasitt. Ultralydundersøkelse i dag onsdag bekreftet langt på veg dette, men i morgen skal jeg ta blodprøve, og lørdag skal jeg til en retina-spesialist som skal stille endelig diagnose.

Det jeg har opplevd så langt er veldig bra. Det som er bemerkelsesverdig at det er mulig å få time hos spesialist svært kjapt, i motsetning til i Norge. i løpet av tre dager har jeg hatt to besøk hos øyelege, og et besøk på en øyelaserklinikk, for å bli ultralydundersøkt. Kontakten ble oppretta via telefon hjemmefra, uten noe byråkrati. Og det virker. Så langt har det kostet meg 1600 pesos, ca NOK 700. For meg er det ikke dyrt, spesielt når jeg regner med at reiseforsikringa dekker dette. For en drosjesjåfør her med daglønn på 500 pesos, er det nok litt annerledes.

Morgen

Det er morgen i Eusebio Dominguez. Det er navnet på den gatestumpen der vi bor. Gata ligge like utenfor Xalapa i et område (collonia) som heter Guadalupe Victoria.

Klokka er 0900, og sola har fått godt tak. Men vi er ei en regntidperiode, så det kan godt hende det blir tordenvær og regn igjen i kveld. I alle fall hvis vi skal tro på yr.no. Men det er helst kvelden og natta det regner, og da kan det komme skikkelige tordenskrall.

Aslak har fått grøt-frokosten sin, og farfar har spist tortillas med bønnestuing, eggerøre og chillie. Herlig! Ten buen dia!

Los Zetas

Los Zetas er her, men vi ser dem ikke. Men vi vet de er her. Det går en del rykter, og rykter er farlige. I verste fall kan de destabilisere et samfunn. For ei ukes tid siden gikk det rykter om at man forventet angrep på skoler. Foreldre fikk panikk og hentet heim ugene sine.
Et annet rykte går ut på at narkotikakartellet har vervet en del drosjesjåfører som så skal melde til dem når de ser politikontroller. Dette ryktet er det antagelig noe i, dessverre.
Jeg har forstått det slik at det er de militæret som har ansvaret for å aksjonere mot kartellene. På vei hjem fra byen i dag så vi først to biler med soldater i fullt kamputstyr - med maskingevær i anlegg. Like etter så vi to biler til. Drosjesjåføren sa at vi burde ikke ta bilder, militæret er ganske stresset. Han bekreftet også ryktet om at drosjene kan være vervet som meldere.
Var Los Zetas i nærheten, det vet vi ikke. Kanskje var det bare øvelse.
Det synes som det er mer politi i gaten nå. Det kjører rundt i pickupene sine, men de "lett" bemannet. De kan ha seks mann på platten, men det er sjelden å¨se flere enn to. Det tolker jeg positivt.
At kartellene er her er helt klart. Vi tror ikke de representerer noen farer for oss. Livet i byen går som vanlig, og vi er ikke redde for å dra på bytur.