Domingo 30 de Enero

Det er søndag 30. januar. Vi har nå vært her i tre uker, og det er tre uker til vi skal hjem til vinteren igjen. I dag er det sol, og vi har hatt 25 grader. En perfekt sommerdag altså:)

Like ved siden av oss ligger ei kirke, og da det ringte til messe klokka 12, gikk jeg dit. Selv om det bor mye folk i området her, vil jeg kalle det ei landsbygdkirke. Kirka er pen innvendig, men enkel. Den er ikke påkostet med gull og stas slik mange kirker er i Mexico. Det er laget et tilbygg til kirka, og det er ikke ferdig. Slik det er i dag minner dette litt om en byggeplass. Kirkedørene er åpne hele dagen, og folk kan gå inn om de vil. Men kveld og natt er den lukket. Messe er det trolig hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Jeg har vært innom der en gang før.

Klokka 12 ringte det som sagt til messe, og det kom folk dit fra alle kanter. Gudstjenesten hadde akkurat begynt, men det kom folk hele tida. Jeg satte meg på en plaststol i tilbygget, det kan ligne på våpenhuset i ei norsk kirke. Det ble etter hvert helt fullt, og menigheta best av voksne, og mange ungdommer og barn. Presten sto mesteparten av tida bak alteret. Her hadde han to hjelpere, to tenåringsjenter i kvite kapper. Etter hvert så jeg at det var flere som hjalp til. Alt foregikk naturligvis på spansk, og som de fleste vet er kirken her romersk katolsk. Liturgien minner ikke så lite om slik det er i Norge i ei protestantisk kirke. Det ble ikke brukt orgel, musikken ble besørget av menn med gitar. Og det ble sunget flere for meg ukjente, vakre salmer, og menigheta sto og sang. Rytmisk noe forskjellig fra det jeg er vant med.

Preika holdt presten uten manus fra kordøra. Etter hver var det også nattverd. På katolsk maner var det kun presten som fikk "Jesu blod" - vin. De av menigheta som ville ha del i nattverden stilte seg i kø i midtgangen, og her fikk de brød av to kvinnelige hjelpere.

Fire ungdommer gikk rundt og tok imot offer fra forsamlinga.

Mange hadde med seg helgenbilder, eller skulpturer av helgener. På slutten av messa bar de disse fram til altret der bildene ble velsignet av presten.

Ellers opplevde jeg noe jeg har opplevd i kirker i England. Man tar handa til de som står nærmest, med ordene "la paz del señor" - dette kan ikke oversettes bokstavelig, men det er det samme de sier i engelske kirker, God be with you - Gud være med deg.

Etterpå hadde vi familiemiddag. Det store samtaleemnet her er barnedåpen som blir den 13. februar.

Slik går nå dagan...

Ved midnatt ble det mørkt i huset her. Det har skjedd før, så vi visste hva vi skulle gjøre. Strøminntaket er sikret i en boks ute i gården, så to nye hovedsikringer ga oss lyset tilbake. Huset her har tre 10A kurser, og det elektriske anlegget er dimensjonert for å gi lys. Vi har kjøpt to 1500W varmeovner, men anlegget tåler ikke at begge blir koblet til. Da ryker hovedsikringene. All strømfordelig her skjer via luftspenn, og i noen stolper er det et konglomerat av ledninger. Systemet er derfor veldig sårbart. Vi har fått beskjed om at el-opplegget i huset skal skiftes, og kapasiteten dobles. Men vi vet ikke når det skal skje.

Koking her skjer på gass. Det fungerer godt, vi må bare huske å bestille gass når tanken begynner å tømmes.

Vannforsynginga er lagt opp slik at ei pumpe sørger for vann i ei sisterne på taket. Systemet her skal også skiftes, men vi har stort sett vann, selv om trykket er labert. Det hender at vaskemaskinen stopper fordi den ikke får nok vann. Vannet fra springen bruks til vasking, dusjing og til tannpuss. Men vi drikker det ikke. Drikkevann kjøper vi i 20 liters dunker når det trenges.

Internett forbindelsen er bra. Vi har en ADSL-forbindelse som gir akseptabel hastighet. Her kan vi lese norske aviser, osv. Men norsk nett-tv får vi ikke. Da må vi ha en norsk IP-adresse, og det er mulig å skaffe seg det via VPN.

I dag skal vi alle ut og spise middag på en restaurant.

No Trabajo - no dinero - no comida

I går kveld kjørte jeg med en drosjesjåfør, og han snakka litt engelsk. Har du bodd i USA, spurte jeg. Si, sa han, fire år. Jeg har jobbet på forskjellige steder. Likte du deg i USA? No, sa han. perro me gusta dineros. No trabajo - no dineros - no commida. På norsk: Ikke arbeid - ikke penger - ikke mat. Slik er det her. Nå hadde han kjørt drosje her i Xalapa noen år. Hvor mange timer per dag kjører du, spurte jeg. Først kjører jeg 8 timer, så har jeg en pause, så kjører jeg fire timer, til sammen 12 timer per dag. Folk her må jobbe hardt for å tjene nok til seg og familien sin.

Jeg kjenner en mann som heter Ricardo, han er ingeniør og entreprenør. Han har mange ansatte, og han han ha store byggeprosjekter. Jeg var innom hos han for et par dager siden. Ved middagstid kom han hjem. Skal du tilbake til jobben etterpå, spurte jeg. No, sa han, ikke mer å gjøre i dag. Han fortalte at etter at det var valgt ny guvernør i delstaten, hadde han mistet kontraktene sine. Her er det slik at når politisk ledelse skifter, så blir det utskiftinger nedover i systemet også. Altså ikke slik som i Norge der vi har et byråkrati som styrer den merkantile delen i mye større grad enn her. Nå er vel ikke Ricardo verst stilt, han har nok penger slik at og familen greier seg. Og kontraktene kommer nok tilbake etter hvert. Verst er det nok for arbeidsstokken hans som er blitt uten arbeid og inntekt.

Sønnen til Ricardo heter også Ricardo, og han er også ingeniør. Han er også offer for det samme, men han jobber i kommunen med vann og avløp. Han har ikke fått fornyet arbeidsavtale, og fikk heller ikke lønn siste måned.

Skyting i Xalapa

Fredag i forrige uke var det skyting i byen. BBC World hadde det som hovedoppslag den kvelden. Her virker det som om media var litt forsiktig med å gå ut med dette. I tillegg var det en hel del rykter om det som hadde skjedd.

Først hørte vi fra en "sikkerkilde" at det var fire politimenn og 12 kriminelle som var drep.

En annen kilde forteller de slik: De militære fikk en anonym telefon med melding om at det var våpen i et hus i et "fattig" boligområde nær Placa Cristal. (Placa Cristal er et stort kjøpesenter i utkanten av byen.) Politiet aksjonerte og omringet området. Dette var altså en militær aksjon, og politiet var ikke med. Resultatet av aksjonen ble at to militære ble drept, og 12 "banditter", og militære ledere sier at de lyktes godt. Da huset ble ransaket, fant de våpen, blant annet også granater.

Om dette er en del av krigen mot narkokartellene er sannsynlig, men vi vet ikke. Xalapa ligger i den gamle transportruta mellom Veracruz og Mexico by, denne ruta benyttet også Hernan Cortes. Skyting har forekommet her før, og det kommer nok til å skje igjen. Vi opplever Xalapa som en trygg by. Politiet patruljerer gatene, ofte ser man to politi-pickuper i følge. Oppfører man seg fornuftig, er Xalapa en herlig by. Her trives vi.

Og i dag skinner sola fra blå himmel:)

Marissa

I dag var jeg invitert til frokost hos Marissa Salcedo klokka 9. Marissa er ei dame jeg har kjent siden 1994. Hun er lærer - maestro - og hun har vært rektor på flere skoler. Men siden 1. mars har hun vært pensjonist. Etter å ha jobbet i 33 år, hadde hun nå mulighet til å pensjonere seg, og hun synes det er godt å være fri og slippe alt stresset. Mannen hennes, Victor, må enda stå på i tre år. Marissa fortalte at første undervisningsjobben fikk hun da hun var 14 år gamnmel. I tre år arbeidet hun på skolen der moren var rektor. Da hun var 17 begynte hun å studere. En morsomhet er at da hun var 14 ga faren, Don Vicente, henne ei folkevogn. På en papirlapp skrev han at han tok ansvaret. Det var hennes første sertifikat:)

Victor og Marissa bor i et nydelig lite hus i Xalapa, men for et år siden fant de ut at de ville bygge seg nytt hus i hagen, og leie ut eller selge det gamle. Det nye huset står nå nesten ferdig. Det har vært litt problemer med arbeidsfolkene; Hvis hun kke er fornøyd med kvaliteten på de de gjør, kan den hende de bare pakker snippveska si og forlater. Det har skjedd nå.

Da jeg kom dit klokka ni i morres, fortalte hun meg at hun måtte til byen og treffe noen i fagforeninga, fordi hun var ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiver regnet ut pensjonen hennes. Jeg var med på møtet, og ble presentert der vi kom. Etterpå gikk vi til en restaurant i Calle Somorra og spiste en deilig froikost.

Influensatid

Også her i Mexico går det influensa. Om det er svineinfluensa tviler jeg på. Her i huset er vi to som har det, men jeg er nesten frisk igjen. Litt feber og plagsom hoste er symptomene. Heldigvis har Aslak på tre og en halv måned holdt seg frisk. Ute i byen er det flere som har det samme. God hostemedisin fra et lokalt apotek har dempet hosten.

Da vi var her for et år siden var det ingen av oss som ble syke. Da var det kaldt, temperatur ned mot 5 grader. I dag er det 12, men for noen dager siden hadde vi sol og 25 grader. værmeldinga fra yr.no meldte regn i dag, men hittil (kl 16) har det vært overskyet og opphold. Så får vi se i morgen, iflg yr skal vi da få mer enn 10 mm nedbør. Men over helga skal det bli godvær igjen med temperaturer over 20. Og da er vi forhåpentligvis friske alle her. :)

Søndag i Xalapa

I dag er det søndag 9. januar. Vi kom hit fredag tidlig på ettermiddagen med bussen fra Puebla, en tur som tar tre timer. Der hadde vi overnattet. Torsdag kveld landa vi i Mexico by ca klokka 19.30, etter elleve og en halv time i flyet. Flyturen går fint, men å vente seks timer i Amsterdam er ganske kjedelig. Fra flyplassen i Mexico tar det to timer med buss til Puebla. Vi kom altså fram samme dag som vi starta, klokka 0610 fra Værnes, men tidsforskjellen er sju timer, så det blir en ganske lang dag.

I går våkna vi til nydelig vær. Hanefar hadde varsla ny dag lenge allerede da sola sto opp kokka åtte.Etter frokost var det tid for innkjøp og gjøre huset klart til å ta imot gjester. Utpå ettermiddagen begynte gjestene å komme, og termometret viste 26 grader, så det var fint å sitte ute. På bordet sto Rosca de reyes, den tradisjonelle kringla som spises til minne om de Hellige tre konger, los reyes. Og det er spennende å se hvem som får den innbakte plastfiguren. Vedkommende skal arrangere det neste selskapet som er 2. februar - kyndelsmesse - Dia de la Callendaria. Etter at alle hadde fått kake, var det pinjatta, med mye godteri til barna.

Da klokka var 22, var gjestene dratt. Vi var ganske så slitne, både vertskapet og vi som har reist langt. Men i dag er det søndag. Sola skinner i dag også, og det er er fin norsk sommerdag. Mens vi enda har noen timer igjen av dagen, er vel dere i Norge i ferd med å finne senga. :)

To bilder på facebook.

Virgen de Guadalupe

I 1531, like etter den spanske erobringen av Mexico, viste Jomfru Maria seg for en aztekisk mann, Juan Diego Cuauhtlatoatzin, flere ganger. Siste gang etterlot hun avtrykket av seg selv på kappa hans. Denne kappa, som viser et bilde av en mørkhudet Jomfru Maria, er nå det viktigste målet for katolske pilegrimer i Amerika. Les mer her.

Jomfruen av Guadalupe, La Reina de México (Mexicos dronning) feires hver 12. desember, noe som er en uoffisiell festdag i hele Mexico. Bildet av Jomfruen av Guadalupe er over alt i Mexico, inne i busser og taxier, på restauranter og tatovert på armen til tøffe mannfolk.

Bildet er i dag plassert i en moderne kirke - en basilika - i Mexico by. Bildet ble flytta dit i 1974 fra en eldre basilika som er i ferd med å rase sammen på grunn av at grunnen svikter.

Bildet er i dag beskyttet av et tommetykt skuddsikkert glass etter at en mann for mange år siden førsøkte å skyte det i stykker.

Jeg var i basilikaen og så bildet i 1994. Det var like før jul, og mange skoleklasser var der. Det var en stemningsfull og fin opplevelse.

200-års jubileum - feiring i Mexico

Onsdag 15. september i 2010 var det stor feiring over hele Mexico. Det var 200 år siden landet ble frigjort fra Spania. I 1519 gikk spanjolen Hernán Cortés i land på det sted som i dag er kjent som Veracruz, og Mexico var snart spansk kolloni. I 1810 reiv Mexico seg løs og ble fri det spanske styret. Dette skal nå feires skikkelig.

Den største markeringa var i Mexico by. På Zócalo, den store åpne plassen, var det stor fest. (Den 5. februar 2010 skrev jeg et innlegg der jeg fortalte litt om plassen. Se også disse bildene.) Midt på plassen er det bygget et stort midlertidig museum som har utstillinger i forbindelse med feiringa. I to år skal denne telt-bygningen stå der, og i tillegg blir det utstillinger rundt i hele landet.

Etter at Mexico var fri fra Spania, fulgte et meget turbulent hundreår, som så endte i en blodig revolusjon i 1910. To av revolusjonens største motstandskjempere var Pancho Villa og Emiliano Zapata. Er du interessert, kan du lese om dette på Wikipedia.